I to år har vår fylkestilhørighet vært Innlandet fylke. 10 prosent større en Danmark, 46 kommuner, uten kystlinje, men med Norges største innsjø, lengste elv og høyeste fjell. Formet som Norges hjerte på kartet, landets grønne lunge med den beste muligheten for å gjennomføre det grønne skiftet. Her ligger mulighetene på rad og rekke for å kunne lykkes, akkurat slik de også gjorde før når vi til sammen var Oppland og Hedmark.

Politikk handler om å ville noe. Noen ganger kan det se ut som om at det er viktigere å styre enn å peke kurs. Styring uten kurs gir motløshet, frustrasjon og forakt. Styring uten kurs gir ingen mening, og det kan være vanskelig å se i hvilken retning Innlandet er styrt de siste to åra. I debatten om en eventuell splitting er det få stemmer som snakker om hva Innlandet skal være, men det tegnes vrengebilder av «rest-Oppland» eller vage trusler om å stå med lua i handa for Hamar. Hva vil vi med Innlandet? Hva vil vi med Oppland og Hedmark?

Vi må ha et fylke som evner å være fleksible og kreative i møte med utfordringer vi har. Et fylke som har selvtillit på egne vegne og alle kommunene i møte med framtida. Vi må ha en fylkeskommune som sørger for å være til stede i hele fylket, som deler kompetanse og kunnskap og som feirer felles fremgang. Debatten burde handle om hva det vil si å være en moderne, framtidsretta og fleksibel organisasjon, og hvordan vi kan komme dit.

Hovedtyngden av de fylkeskommunale arbeidsplassene er ute på videregående skoler og i tannklinikker. Slik sett er mange kommuner lokasjon for fylkeskommunal aktivitet. Men hvorfor kan ikke planfolka, innlandstrafikk, kulturansatte eller andre dyktige fylkeskommunale medarbeidere i mye større grad også finne sin arbeidsplass utenfor Lillehammer og Hamar? Det er jo ikke uten grunn at SV gikk i bresjen for fellesnemndas vedtak om at medarbeiderne som kom fra Statens Vegvesen skulle få beholde sine lokasjoner Otta, Fagernes, Gjøvik, Lillehammer, Tynset, Kongsvinger og Hamar.

Tenk om vi kunne etablert en satelittbasert fylkeskommunal administrasjon? Hvor den fylkeskommunale tverrfaglige kompetansen for næringsliv, kommuner og folk var til stede ute i regionene. En slik tilstedeværelse kan gi oss tryggere fylkesveger med bedre vedlikehold, en videregående opplæring i takt med regionalt næringslivs behov, oppfølging av tannhelse for barn, ungdom og eldre, utvikling av kultur basert på lokale kreativ kompetanse, direkte veiledning og samhandling mellom forvaltningsnivåene på planarbeid bare for å nevne noe. Kanskje kan vi til og med gjennom innlandstrafikk ha mulighet til å sette inn den ene bussen i en periode om sommeren til og fra den lokale badestranda eller fra et lokalt knutepunkt til den mest populære turstien.

En slik organisering opprettholder også en virke- og bosettingstruktur i hele fylket med kompetansearbeidsplasser. En motkonjunkturpolitikk et distriktsfylke verdig som stoler på at kloke hoder og kompetente hender finnes i alle kommuner. For SV er en moderne, fleksibel og framtidsretta fylkeskommune basert på kloke og praktiske løsninger som ivaretar den enkelte arbeidstaker samtidig som tjenestene fylkeskommunen skal levere til kommuner og folk er av høy kvalitet. Det er lite viktig om det er to fylker som heter Oppland og Hedmark, eller om det er ett fylke som heter Innlandet. For det handler om hva vi vil, hvor vi vil og hvordan vi evner å komme dit.