Forleden hadde OA en artikkel om lagerbrannen på Moelv og de tilhørende tragedier – to døde. Dette hendte for vel ett år siden og politiet driver fortsatt med etterforskning. En våken journalist og avis burde umiddelbart ha stilt spørsmåltegn ved politiets prioritering og krevd svar.

Vi leser stadig om at politiet avviser/henlegger anmeldelser på grunn av manglende kapasitet. Samtidig ser vi også at domstolene hver eneste uke gir strafferabatt fordi politiet har brukt så lang tid på å få saken fram til retten. Det hadde derfor vært naturlig og interessant å høre politimesterens syn på etatens prioriteringer. Her legges ned mye etterforskningsarbeide i en sak som ikke vil medføre noe som helst for de avdøde personene eller omgivelsene annet enn å medføre en forlengelse av sørgeprosessen for de pårørende. Når en etterforsker for etterforskningen skyld mens andre saker henlegges/avvises/forsinkes, da bør allmenheten – vi, kunne kreve at den ansvarlige politimester forklarer/forsvarer sin prioritering. Det er helt uhørt at en etat skal få kjøre sitt eget prioriteringsløp uten hensyn til alle som ikke får sine saker behandlet.

En del av oss husker trippeldrapet på Valdresekspressen i november 2013. En syk man drepte alle de tre andre – passasjerer og bussjåfør – i løpet av seks minutter. Han var alene igjen som levende når brann/politi/sykebil ankom. Dagen etter kunne en lese i OA at 11 personer fra Kripos var på vei til Årdal for å etterforske saken. De ble spurt om hvor lenge de hadde tenkt å bli og svarte «vi bruker så lang tid som vi behøver» - 11 mann! Her var det tre drepte i et lukket rom og en gjerningsmann. Hva var poenget med så store ressurser på etterforskning? Ingen aviser/journalister etterlyste info om prioritering.

Nå har «Hagen-saken» på Lørenskog passert langt over 20 millioner – 19 millioner ble passert i april i fjor. Inger spør om prioritering.

Er det slik i Norge et denne «hellige» etat kan kjøre sine egne etterforskningsprioriteringer uten at politikere og menigmann kan stille spørsmål eller kreve forklaringer når andre saker avvises eller henlegges? Hvorfor blir det akseptert at politi og påtalemyndighet kan fortsette sin virksomhet med stadig svikt uten at noen blir stilt til ansvar eller må gå?

Når en etterforsker for etterforskningens skyld uten å måtte forsvare sine valg, så er det et hån mot publikum og andre etater/virksomheter i Norge som i de siste 10-15 årene har fått stadige krav om effektivisering og prioritering. Se bare på helsevesenet. Kan vi forvente at politikere og presse begynner å stille kritiske spørsmål til denne «hellige ku»? Og ikke aksepter at de dekker seg under taushetsplikten. Det er ikke de berørte personer vi spør om, men prioriteringen og ressursbruk.