Gå til sidens hovedinnhold

Politiet har altså et sett kriterier for hva som er «greit» å henlegge

oa mener

Hvorfor klarer ikke Innlandet politidistrikt holde på juristene sine, eller få flere av dem? Dette har vært et problem år inn og år ut, og er det åpenbart fortsatt. Statistikken viste at bare i Oslo henla politiet en større prosentandel anmeldte lovbrudd enn i Innlandet på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. Fra politiledelsen forklares at kapasitetsproblemet på etterforsknings- og påtalesida i Innlandet er så presset, at politidistriktet de siste åra har fått skriftlig tillatelse av statsadvokaten å henlegge en viss andel på dette grunnlaget. Det er da snakk om «mindre alvorlig kriminalitet».

Politiet har altså et sett kriterier for hva som er «greit» å henlegge. Mon tro hva dette gjør med den alminnelige følelsen av rettssikkerhet?

I sommer avslørte OA at i 46 prosent av dommene for seksuelle overgrep mot barn og unge i Innlandet siste fem år, fikk den dømte kortere straff på grunn av lang saksbehandlingstid. Også da pekte politiledelsen på kapasitetsutfordringer blant påtalejurister og etterforskere, i tillegg til begrensede økonomiske rammer.

Slik har altså situasjonen vært over flere år, og det fører både til strafferabatt for overgrep og økning i henleggelser av lovbrudd. Vi spør igjen; hvorfor er ikke politikerne opptatt av dette?

Av uransakelige grunner blir det ikke ført statistikk som kunne tydeliggjort omfanget av strafferabatt på grunn av lang saksbehandlingstid. Derimot er det enkelt tilgjengelig statistikk over antall uniformerte politiansatte. Under Solberg-regjeringen har den politiske oppmerksomheten vært høy om å nå et mål om 2 politifolk per 1000 innbyggere. Bekymringen for antall etterforskere, jurister og sivilt ansatte har vært påtakelig mindre.

Dette betyr ikke at deres jobb er mindre viktig for opplevelsen av politietaten. Det betyr bare at det er lettere å snakke om de som er ute i gatene og synlig for velgerne.

Som andre offentlige etater er politiet under hardt økonomisk press. Det var de allerede før politireformen. Desto viktigere blir åpenhet om prioriteringene, både faglig og politisk. Bare slik kan samfunnet ha tillit til at systemet fortsatt er «godt nok».

Kommentarer til denne saken