Gå til sidens hovedinnhold

Point of no return

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg tror jammen meg han har helt rett, fylkesordfører Even Aleksander Hagen. Arbeiderpartiet har kommet til et punkt der «point of no return» kan bli mer virkelig for partiet enn de selv måtte ane og ønske.
Hagen kom med denne uttalelsen på siste fylkesting som svar på en interpellasjon om om hvordan Ap stiller seg til en eventuell reversering av fylkesreformen. Ap valgte å følge de politiske visjonene til Frp og Høyre i denne saken. I og med denne saken ikke har flertall under den demokratiske prosess, ei heller blant innbyggerne, er dette et utmerket eksempel på Aps holdninger til tradisjonelle demokratiske grunnprinsipp. Ledelsen styrer i vei og vet selv hva som er best for arbeiderklassen i Norge. Hva som oppleves i det daglige liv, hva folk flest mener, er uvesentlig og til hinder for ønsket samfunnsutvikling.
Even Aleksander Hagen, har i hele sitt politiske virke, lojalt og lydhørt fulgt den samfunnsstyringen som beordres og anbefales fra den byråkratiske maktelite. I Innlandets største samfunnsendrende sak noen sinne, omstilling og samling av sykehustjenestene, har Hagen praktisert en lojal holdning til det som blir presentert fra helseforetakets side. Å kvalitetssikre og sette demokratiske spørsmålstegn på hva dette vil innebære for innbyggerne i Innlandet, er ikke nevnt med en setning. Innsatsen for å markedsføre toppbyråkratenes konklusjon, har vært overveldende og sterk. Ikke minst i form av ledende uttalelser, med ledende stilling som kvalitetsstempel.
«Det er ingen skam å snu». Før eller senere må man ta valg som sikrer videre eksistens. Slike valg kan tas om man kjenner og vedkjenner seg faren og innholdet i veien videre.
AS Norge er på gyngende grunn, gjelden svulmer og overstiger positiv egenkapital så det holder. Statlige gjeldsforpliktelser økte i 2018 med en milliard kroner hver dag. Det nøyaktige tallet er 366 milliarder kroner. Ifølge statsbudsjettet har staten over 10.000 milliarder i gjeld og den øker i rekordfart. Statistisk sentralbyrå anslår at underskuddet på selvangivelsen for 2019 kan slå alle rekorder.
«Point of no return». Faller valget på denne ordbruken også denne gangen? Hva med å prøve det gamle, «ingen skam å snu»?
Den sentraliserte visjonen som ligger til grunn for den byråkratisk styrte fylkesreformen, er et bevis på at makteliten ønsker å endre samfunnet, uten å fortelle innbyggerne om den virkelige grunnen for alle effektiviseringsreformer og innsparende påfunn. Det som er det kritiske og samfunnsfiendtlige ved dette, er at alle reformer og effektiviserende tiltak overhodet ikke har noen positiv effekt om ikke folket er innforstått med alvorlighetsgraden i situasjonen og hva som kreves for å snu den katastrofale nasjonale utviklingen.
Anita Ihle Steen tror hun har fått tilsig av århundrets gullåre. Tusenvis av statlige arbeidsplasser setter om få år et enormt krav på kommunen hun styrer. Som leder for Innlandet Ap skal hun kjempe for fellesskapets interesser i innlandet. «Alle skal med». Er hun rett person til å skape engasjement og samhold i Innlandet Ap, i og med at hun høster enorme samfunnsgoder, som stjeles fra andre lokalsamfunn i Innlandet?

I utredningene til prosjektledelsen i Sykehuset Innlandet, påpekes det at en sentralisert løsning ikke har samfunnsendrende kraft om nytt sykehus bygges ved Mjøsbrua. 1200 boliger, enorme muligheter og krav til utvikling og tilpassing; finansakrobatene har bestilt nytt lommefor. Det er bare å høste av fellesskapets positive egenkapital, som nå flyter i Innlandet som fritt vilt. Og sist men ikke minst, Finansakrobatene har sikret seg rettighetene til indrefileten.
Med Aps samtykke skal Innlandet omstilles til en toppbyråkratisk styrt innlandsvisjon. Folks positive oppbygde egenkapital og samfunnsgrunnlag skal omstilles og overføres til en sentralisert visjon som skaper alt annet enn positiv samfunnsoppbygging. Folkets hverdag og bidrag havner i lommene til finansakrobater som overhodet ikke deler sine visjoner og sin rikdom med fellesskapet. Arthur Buchardt antyder at investeringene til AB Invest AS og CC gruppen AS i Mjøsbyen vil ha en verdi på seks milliarder kroner. Verdi for hvem, Buchardt?
For alle i Innlandet som mister lokale arbeidsplasser og livsnødvendige samfunnsfunksjoner, blir politikken som føres av Innlandet Ap den rene og skjære tragedie. De evner overhodet ikke presentere et budskap som er kvalitetssikret som en bærekraftig løsning for fremtiden. Hele den politiske agenda går ut på å sikre maktelitens og toppbyråkratisk eksistens, nedfelt i falske og lite samfunnsnyttige reformer og omstillinger. Hva med oss vanlige dødelige?
Har et sterkt ønske om at Innlandet Ap besvarer disse tankene. Hvordan forklarer Ap statusen innen nasjonal økonomi, og de tiltak som må gjennomføres i fremtiden for at dette skal komme på rett kjøl. Kan Ap komme med kvalitetssikret dokumentasjon på at en sentralisert samlende sykehusstruktur innehar bærekraft til å møte fremtiden?Greit at kapasitet, faglig utvikling, økonomi, miljø og ansattes hverdag belyses i svaret. Det er vel slik at kapasiteten skal dekke en lovpålagt rettighet. Det er vel positive eksempler og velge mellom som kan framlegges som positiv dokumentasjon? Og sist men ikke minst, er det positivt at lokale bærebjelker rives opp med roten når nasjonal omstilling bevises som svært lite samfunnsnyttig og bærekraftig?
Fremtiden for AS Norge kommer til å sette fyr på patetiske kommentarfelt på sosiale medier, om ikke demokratisk valgte respekterer innbyggernes innflytelse og flertallsmening.
Point of no return, Hagen? Eller skal vi velge «ingen skam å snu»?
Kanskje greit at du minnes på at flertallet velger retningen, selv om enkelte påstår at de vet og kan bedre.

Innlegget er forkortet, red. anm.

Kommentarer til denne saken