På tidlig 2000-tallet hadde flere lokale matbutikker allerede begynt å ta betalt for handleposene i plast. Begrunnelsen lå i fraktpriser, men mest av alt av miljømessige hensyn.

Det var på den tiden jeg en gang stod i kø på en lokal Rema 1000. Prisen på plastposer hadde vært oppe på dagsorden, og en middelaldrende mann foran meg i køen henvendte seg til en jeg visste var butikksjefen; «så dere tar ikke betalt for posene dere altså?» Butikksjefen svarte; «nei du, hvorfor det – det er jo gratis reklame.»

Den middeladrende mannen humret på en lun og litt lur totensk måte, og gikk ut igjen med to bæreposer med bedriftslogoen klistret på alle sider.

I 2005 økte Rema 1000 poseprisen til 50 øre, og litt etter der igjen merket jeg meg at den lokale Rema-butikken hadde gitt etter for presset. Nå tok de 50 øre, og jeg tenkte at det var helt greit. Argumentene for pris per stykk var helt rimelige. Dette handlet jo om miljø.

Årene går. Plast er økende på dagsorden. Mikroplast, plast som ikke brytes ned, miljøgifter og plast i magen på hvaler. Det er plast overalt. Likevel er nordmenn er på verdenstoppen i gjenvinning av plast, og mindre enn én prosent av våre plastposer havner i naturen, ifølge en NRK-artikkel fra 2018. Men, likevel havner 4-5 millioner plastposer på norske strender hvert år. 90 prosent av all plast som renner ut i havet kommer fra 10 elver, og da snakker vi ikke om Glomma, men enorme elver i utlandet som Yangtze, Indus og Mekong (forskning.no).

I august 2023 økte dagligvarekjedene prisen på plastposer til 4,25 kroner. Dette handler om miljø. Ifølge en TV2-artikkel fra august 2023 behandler EU et krav om at det skal selges maks 40 plastposer per person innen 2025. Folk må omstille seg, og gjennom økende pris kommer omstillingen. Logikken er til stede, argumentet er godt og folk forstår.

Plast er ut, men om man er uheldig og feilbedømmer antall varer sett mot volumet i en plastpose, har min lokale KIWI butikk brukt serviceinstinktet sitt, og gitt meg en ekstra pose helt gratis hvis jeg har spurt. Det er jo så lite, men det er jo likevel så mye.

Men, er det så enkelt? Tidlig i september 2023 var jeg innom er KID-butikk i Innlandet. Jeg handlet en pute. Puta var stor, og jeg trengte sårt noe å ha den i. «Vil du ha en pose?» «Ja, takk», sier jeg. Jeg får en papirpose, og stapper puta ned i den. Men vent nå litt, sa hun ikke at posen kostet fire kroner? Jeg sjekker kvitteringen. Joda, hun har tatt fire kroner for den. Men, handlet ikke dette argumentet om plast? Dette er ikke plast, dette er papir. Hvorfor tar butikken fire kroner for noe som ikke er plast?

Det er NÅ det blir komplisert. Det er ikke sikkert en pose av papir er bedre for miljøet enn en plastpose. Ifølge seniorforsker Cecile Askham i Østoldforskning (via NRK) så krever produksjonen av en papirpose mye mer energi og vannforbruk enn å lage en plastpose. Hvis man også bruker en plastpose mer enn en gang, og så kaster den på korrekt måte, så knuser den papirposen i energiforbruk. Det er hvis plastposene havner i naturen, at helvete – på godt norsk – er løs.

Er det mulig jeg undervurderer KID-kjeden? Er de miljøbevisste? De gir deg en papirpose, og tar fire kroner fordi de kan. Ifølge TV2-artikkelen fra august 2023 så vil ikke noen av matvarekjedene svare på hvor mye de selv tjener på de dyre plastposene. Belelig.

Tilbake på Rema 1000 i 2023. Nå er jeg den middelaldrende fyren som står ved kassa og skal betale for meg. Det er når jeg skal pakke varene jeg møter utfordringen. Jeg må ha en pose til. Jeg har feilberegnet varer mot volum. Jeg er kognitivt i KIWI-land, så jeg spør om en pose til. «Det blir fire kroner det,» kommer det kontant og effektivt fra kassa. Jeg gjør store øyne, merker irritasjonen komme, men legger likevel (på vegne av miljøet) debitkortet oppå det fattern kaller for «kontolopperen». Jeg blir krevd for fire kroner ekstra. Til sammen åtte kroner for to plastposer.

På veien ut tenker jeg på den gangen for 20 år siden da butikksjefen på samme sted lo og kalte posene for «god reklame.» Jeg setter meg inn i bilen, åpner mobilen og gjør om Google-anmeldelsen min fra 2018 på fem stjerner til en. Det samme gjør jeg med KID butikken. Den ene er smålig, og den andre lurer meg.

Jeg må bare innrømme; plastposer er tydeligvis ikke bare plastposer. Papirposer er heller ikke bare papirposer, og mens du har lest dette har Kina sikkert spydd fem år med norsk plastforbruk ut i en elv.