Gå til sidens hovedinnhold

Plassering av hovedsykehus og akuttsykehus

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I 1916 tok Gjøvik bystyre de første skritt mot bygging av sykehus på Gjøvik, og i 1925 stod det ferdig. Gjøvik, Vardal og Vestre Toten gikk sammen med Raufoss Patronfabrikk inn i et forpliktende samarbeid om å bygge et moderne sykehus for byen og regionen omkring. Lillehammer hadde allerede et sykehus, og Oppland fylke ved Fylkesmannen forsøkte å stanse bygging av sykehus på Gjøvik. Allerede den gangen ville nordenden av Mjøsa styre helsepolitikken i fylket. Men på Gjøvik svarte de folkevalgte: «Vi bygger sjøl».

Nå er det gått 100 år, men SI med sine udemokratiske direktører, stasjonert på Brumunddal, gir seg ikke. De vil ha nedslagsfeltet for sykehus lengst mulig unna Vestoppland. SI og Helse Sør-Øst foreslår hovedsykehus på Brumunddal og akuttsykehus på Lillehammer. De foreslår at Gjøvik skal få beholde 30 sengeplasser, omtrent det samme som vi startet med i 1925, vil jeg tro.

Reinsvoll mister også sitt sykehus. Jeg forstår at det ikke holder med vanlig folkevett, men jeg må spørre: Er det virkelig best for de psykisk syke å få behandling og opphold på de «store» sykehusene? Eller er det slik at hovedsykehuset nå plasseres tett ved et behandlingssted litt lenger sør?

I 1902 ble jernbanen fra Kristiania til Gjøvik høytidelig åpnet. Den gang var det fantastisk, men reisetiden i dag er vel ikke langt unna det den var den gang. Ingen skal beskylde det offentlige for å legge det spesielt godt til rette for befolkningen fra vestsida av Mjøsa.

For kort tid siden ble Oppland og Hedmark slått sammen til ett fylke. Begge fylkeskommunene stemte imot dette, men da Regjeringen sa at slik skulle det være, var det rart å oppleve den «skjulte gleden» som noen fylkespolitikere viste. De hadde ingen problemer med å plassere 21 fylkeskommunale funksjoner på Hamar, samt fylkesmannsembetet og en god del øvrige funksjoner på Lillehammer. Gjøvik fikk beholde Fagskolen, og nå skal vi altså få beholde 30 sengeplasser.

For mange år siden ble fylkets jordbruk- og skogbruksetat flyttet fra Gjøvik til Lillehammer. I 2016 ble hovedsetet til politiet plassert på Hamar. Tilsammen er dette sikkert tusen arbeidsplasser.

Nå har altså ei prosjektgruppe i Helse Sør-Øst foreslått å legge ned Gjøvik sykehus. Hvor mange tusen arbeidsplasser og beboere dette berører, vet jeg ikke, men at det er kritisk både sosialt og økonomisk er jeg sikker på.

De folkevalgte i Innlandet hadde i lang tid vært enige med SI om at dersom det ble et hovedsykehus, skulle det plasseres ved Mjøsbrua. Alle vet hvor den ligger. En av dem som sitter i prosjektgruppa, som foreslår ny sykehusstruktur, er leder i SI sitt Brukerutvalg, altså representanten for pårørende og brukere av sykehusene våre. Hun representerer oss alle, skulle jeg tro, men hun tenker vel ikke så mye på Vestoppland når hun sier: «Det går ikke an å bry seg om hvor brua er, så lenge det tar bare 6 minutter til Brumunddal med bil.» «Vi må huske på de generasjonene som kommer etter oss», sier hun.

Vi kan ikke la disse folka ødelegge framtida for oss.

I 1925 var Raufoss Patronfabrikk med på å bygge Gjøvik Sykehus. De ønsket selvsagt det beste for sine ansatte og tryggheten det ville være for industriarbeiderne med et akuttsykehus tett ved. I dag er området ved Patronfabrikken en av Norges største industriarbeidsplasser. Det er viktig for slike arbeidsplasser å ha et akuttsykehus i nærheten. Så 6 minutter fra Mjøsbrua blir fort 30- 40 minutter fra Raufoss til Lillehammer eller Brumunddal. I dag er det 6 minutt til Gjøvik.

Ordføreren på Ringsaker er så langt storfornøyd, hun ser at dette akkumulerer tusenvis av arbeidsplasser og millioner av skattekroner. På Gjøvik ser vi det samme, men med motsatt fortegn.

Nå må politikere og personer i de riktige posisjoner sette ned foten, ja hele befolkningen i Vestoppland må si stopp. Vi kan ikke akseptere å miste flere offentlige arbeidsplasser, og bare sitte å se på at vår region bygges ned. Slik regjeringen og de udemokratiske maktpersonene styrer, frykter jeg at en dag blir NTNU Gjøvik enten flyttet eller vesentlig redusert. Ved siden av sykepleierutdanningen har Universitetet også antydet muligheten for legestudier på Gjøvik. Det er viktig for distriktet å få tilført mer kunnskap, flere folk, gode veier og utbedring av jernbanen mot hovedstaden.

Blir akuttsykehuset vårt borte, eller dersom det ikke blir et sykehus ved brua, kan vi glemme alt dette, er jeg redd. Representanten for distriktets fjerde statsmakt må også bidra i kampen mot rasering av vår region. Start med å stille hvert medlem i prosjektgruppa spørsmål om de kan oppgi to gode grunner for å flytte fra Mjøsbrua (Biri) til Brumunddal, og hvorfor Gjøvik sykehus ikke blir et akuttsykehus. Spør også våre valgte stortingsrepresentanter hva de gjør for å redde sykehuset på Gjøvik. Vi har hørt hva stortingsrepresentantene fra Hedmark vil gjøre for Elverum.

Kommentarer til denne saken