Den skal jammen lete med lupe den som finner argumenter for nullpluss-alternativet i redegjørelsene fra Helse Sør-Øst-direktøren. I fredagens møte med politikere fra hele Innlandet, gjentok Terje Rootwelt at det løser fint lite for det øvrige Sykehuset Innlandet om man bare bygger et erstatningssykehus for det oppbrukte man nå sliter med på Hamar. Direktøren har også tidligere påpekt at dette ikke gir den samdriften og det tekniske samarbeidet som Mjøssykehus-modellen gjør, eller utløser de gevinstene man nå har utredet opp og ned i mente, faglig og økonomisk.

Nå er det jo ikke på direktør-nivå denne saken avgjøres. Og det kan vanskelig tolkes som annet enn usikkerhet for hvor saken egentlig står, at det er Arbeiderparti-representanter som ber direktøren forsikre at prosessen nå ikke er på vei ut i grøfta igjen. Det handler både om den økonomiske krisa i Sykehus-Norge, det nært forestående vedtaket om sykehusutbyggingen i Oslo, og selvsagt at Aps egen statsråd sist uke ba om enda flere vurderinger i stedet for å velsigne strukturvalget i Innlandet.

Utryggheten for prosessen kan Helse Sør-Øst dels skylde seg selv, etter at styringsgruppa fikk i oppdrag å utrede den beste sykehusplasseringen av Biri og Moelv – og på egen hånd kom opp med Brumunddal som et tredje alternativ. Dette skjedde bak lukkede dører, mens det politiske Innlandet ante fred og ingen fare, og trodde de hadde klart å lose en enighet i land. Manøveren førte som kjent til en ekstrarunde for å roe gemyttene, og forsinket framdrifta i prosessen.

Så er det den politiske tautrekkingen, der Sp-statsrådene fra gamle Hedmark i valgkampen la bredsida til for sykehus i sin valgkrets. Mens Ap helt opp til statsministeren har gitt tydelig tilslutning til Mjøssykehus-modellen. Nettopp derfor var det nok forventet at Ingvild Kjerkol ville velsigne strukturvalget ved første anledning. Men det skjedde altså ikke.

Dertil lever frykten for at den økonomiske situasjonen i Helse Sør-Øst vil utvikle seg slik at utbyggingen i Innlandet blir pint ned innen oppstart, uansett hvilket vedtak som måtte ligge på bordet.

Fredag forsikret HSØ-direktøren, som hans styreleder har gjort tidligere, at Sykehuset Innlandets oppsparte egenkapital på 2,1 milliarder ikke kan brukes av andre. Han beroliget om at tilleggsoppdraget ville bli levert på tid, slik at det i seg selv ikke vil forsinke den planlagte lånesøknaden. Og prosjektledelsen understrekte at en mulig trinnvis utbygging fortsatt skal lede til et «optimalt» sykehus, og at det som nå undersøkes er hvordan dette eventuelt kan løses i flere byggetrinn.

Med mindre det pågår noe i lukkede rom på enda høyere nivå, er vi altså tilbake der at utbyggingens videre skjebne ligger i Sykehuset Innlandets hender. De må så snart som mulig bevise at samling lønner seg, slik at helse Sør-Østs styre og Stortinget ser at foretaket kan betjene lånet som skal finansiere nybyggingen. Og det arbeidet må Sykehuset Innlandet faktisk nå starte før strukturvedtaket som legitimerer en slik omstrukturering er på plass.

Det er neimen ikke mye drahjelp å få.