Gå til sidens hovedinnhold

Planene for Skjerven skyter fart: – Ambisjonene er høye

Mange millioner kroner skal investeres i næringsparken på Skjerven i år og neste år. Kommunalsjef Per A. Rognerud kjenner på at Hunton Fiber dytter kommunen i ryggen.

For abonnenter

– Hunton er allerede på plass i Skjerven Næringspark. De er ivrige. Planene har skutt voldsomt fart i høst, og de pusher veldig på å få fart på disse ideene, sier Rognerud.

Det er Gjøvik kommune som eier og utvikler næringsparken i Skjerven, noen kilometer vest for Hunndalen. Hunton kjøpte arealer fra kommunen og har bygd fabrikk. Flere bedrifter snuser på et tomtekjøp.

Ideene Rognerud snakker om er etablering av Skjerven biopark. Det meste av arealet på nærmere 600 mål er tenkt brukt til dette. Med seg på laget har kommunen Hunton, NTNU, Eidsiva Bioenergi og det kommunale utbyggerselskapet Industribygg.

Biopark

– I høst har vi jobbet med å lage en intensjonsavtale for å ha et tydelig plattform å jobbe utfra. Den skal vi legge fram til politisk behandling om noen uker. Den er godkjent av de andre aktørene, sier Rognerud.

I avtalen slås det fast hva som skal være målet med bioparken. Rognerud opplyser at det skal være et konkurransedyktig bedriftsnettverk hvor målet er å drive med biobasert vareproduksjon og sirkulær økonomi.

– Bioparken skal være i front for å finne nye grønne og klimavennlige løsninger. NTNU er veldig tydelige på at parken skal inneholde et forskningssenter for biobasert vareproduksjon og tremekanisk industri, og at bioparken skal kunne ta på seg forskningsoppdrag. Ambisjonene er høye. Alle legger mer i potten med denne intensjonsavtalen, sier Rognerud, som er leder for bioparkens styringsgruppe.

De andre som er med er Torbjørn Skogsrød, instituttleder ved NTNU, Sotirios Grammatikos, professor ved NTNU, Arne Jebsen, administrerende direktør ved Hunton Fiber, Knut Finstad, leder i Eidsiva Bioenergi, Per Jacobsen, daglig leder Industribygg og Henrik Jakobsen, klima- og næringsrådgiver i Gjøvik kommune.

Over 40 mill

Et konkret tiltak er å bygge et felles bygg hvor det skal være kontorlokaler, forskningslab, kantine og møtelokaler. Flere har allerede meldt seg interessert i å bruke det. Industribygg har jobbet med et forprosjekt.

– Når det kan stå ferdig, vet vi ikke. Det må planlegges og sendes byggesøknader, men Hunton har dårlig tid. De vil flytte forskningsavdelingen sin dit. De ønsker dette opp så fort som mulig, sier Rognerud.

I økonomiplanperioden har politikerne satt av over 40 millioner kroner til Skjerven næringspark. 17,8 millioner kroner er klare til å brukes i 2022. Opparbeiding av næringstomtene koster mye penger, og det er det pengene skal gå til. Det er behov for hogging av skog, bygging av innkjøringer og gjøre grunnundersøkelser. Kostnader er det også knyttet til å flomsikre Malbekken.

– Vi opparbeider ikke 500 mål tvert, men opparbeide en hel del og tilrettelegge for videre opparbeidelse. Det vi har solgt så langt er råtomter. Lagerseksjoner AS har kjøpt 12 mål, og vi jobber med mange andre. Vi har tre konkrete bedrifter vi forhandler med om til sammen 70 og 100 dekar. Så er det også noen andre som vi er litt i kontakt med, men vi er kommet langt med tre bedrifter, sier Rognerud.

Hvem de tre er, er foreløpig hemmelig.

Bruke overskuddsvarme

– Fokus nå er å få til flere grønne arbeidsplasser, bærekraftig produksjon, delingskultur, få det til å bli økonomisk smart og utviklingsmessig smart å etablere seg på Skjerven. Når intensjonsavtalen foreligger, skal vi gå mer aktivt ut. Vi har laget et prospekt og ei nettside. Og vi jobbet aktivt overfor aktuelle aktører for å være med oss på satsingen, sier han.

En av ideene det jobbes med er å ta i bruk overskuddsvarme. Eidsiva Bioenergi planlegger ifølge Rognerud et anlegg på Skjerven så fort de får avtale med en eller flere bedrifter.

– Det er de kommet langt med. Strøm er dyrt om dagen og nå er det mye vind i seilene for å få til det. Eidsiva Bioenergi har konsesjon på fjernvarmeinfrastruktur helt til Skjerven, men det kan være fem og ti år før det skjer. Men nå ser det ut til at det kan framskyndes. Hvis det blir et bra anlegg, som kan utnytte overskuddsvarme, så kan det mates inn på fjernvarmenettet, sier Rognerud.

Kommentarer til denne saken