Gå til sidens hovedinnhold

Pipa på Kapp Melkefabrikk

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I mitt forrige innlegg om det jeg vil kalle et overgrep på pipa, glemte jeg et viktig moment. Da fokuserte jeg bare på det kosmetiske. Da vi restaurerte pipa i 2014, ble den forsynt med nytt heldekkende beslag på toppen, med noe lufting. Beslaget ble riktig utført med «dryppkant». Denne er slik utformet at vannet renner ut på kanten, og drypper nedover, for først å treffe pipesida to – tre meter nedenfor toppen. Dette sørger for at pipa får mindre vann som absorberer inn i teglsteinen, og ved store mengder, vann som renner nedover helt fra toppen.

I årenes løp utgjør dette en betydelig forskjell, hva vanninntrenging og frostsprengning angår. Kablene til antennene og antennene i seg selv, bryter disse detaljene, og gir mer eksponering for vann, helt fra toppen. Innfesting med boring i tegl, er også på lista over negative konsekvenser. Dette sammen med et ødeleggende visuelt uttrykk for pipa og fabrikken, taler for at dette bør reverseres.

Ut fra Totens Blad sin dekning av saken, ser jeg at leder i eiendomsavdelingen i Østre Toten, Bjørn Eng, forsikrer at de har brukt god tid på denne vurderinga. At de da ikke har tatt med Mjøsmuseet og utførende arkitekter av Mjøsas Ark i prosessen, er jo litt merkelig. Å tro at man skal kunne tråkke på kulturskatter på denne måten, uten kraftig motbør, viser vel i beste fall ei feilvurdering, og i verste fall amatørskap.

Det er verkstedbygninger på området, som i teorien kunne vært utrustet med moderat mast, og allikevel oppnådd samme høyde. Jeg utfordrer Ordfører i Østre Toten, Bror Helgestad og Bjørn Eng til å finne en bedre løsning. Jeg ønsker dere lykke til.

Kommentarer til denne saken