Stor interesse for Dokksfløy-historie

Av
DEL

InnsendtOver 200 møtte fram til Dokksfløydagen i Torpa søndag 25. august, som var en markering av at det er 30 år siden den store kraftutbyggingen i Dokkaelva.
De som sto bak det vellykkede tiltaket, var Torpa Bygdekvinnelag og bondelaget, bonde- og småbrukarlaget og skogeierlaget i Torpa. Arrangementet foregikk ved den rekonstruerte tømmerfløtingsdammen i lia ovenfor det oppdemte kraftmagasinet. «Pervigen hotell», den gamle hytta der damkarene bodde under arbeidet ved den opprinnelige Dokksfløydammen, er også flyttet dit. Tømmerfløtingen i Dokka opphørte i 1969.
Dokksfløydagen ble åpnet av Kari Nordal, som også var en krumtapp i arbeidet med å få til hele arrangementet. Med førstehånds kjennskap fortalte 86 år gamle Arne Sveum så om slit og gleder for tømmerfløterne og for karene som «satte dammen» på Dokksfløy på vårparten, før tømmeret skulle gå på elva.
En av de gamle damkarene, Hovel Halden (1838-1913), var også litt av en dikter. Arnfinn Eng framførte et lite utvalg av de mange, lange og til dels humoristiske visene som Halden skrev om livet for damkarene og fløterne. Fredheim Sanglag bidro også med musikalsk underholdning.
Ordfører Ola Tore Dokken var invitert for å fortelle om hva kraftutbygginga betyr for Nordre Land kommune, ikke minst økonomisk. Ifølge Dokken tar kommunen tar inn rundt 29 millioner kroner i året i ymse kraftinntekter, noe som tilsvarer ca. 35 stillinger i helsevesen og skole.
Finn Audun Grøndahl, leder for naturhistorisk seksjon ved Randsfjordmuseet, tok for seg kraftutbyggingens innvirkning på natur og miljø. Her var det snakk om mer negative utslag, blant annet for fiske og elgtrekk.
En stor og overraskende bieffekt av utbyggingen var ellers at undersøkelsene som måtte gjøres i forkant, resulterte i arkeologiske funn som har vakt oppsikt nasjonalt og internasjonalt. På Dokksfløy har det vært menneskelig aktivitet helt fra steinalderen – og det er ikke helt slutt enda.

Artikkeltags