Møtte selv sorgen

Nils Kaare Erlimo var prost i Gjøvik fra 1996 til 2012

Nils Kaare Erlimo var prost i Gjøvik fra 1996 til 2012 Foto:

Av

Gjennom et langt presteliv har Nils Kaare Erlimo møtt utallige mennesker i sorg. Så ble han selv rammet.

DEL

InnsendtKona Bjørg fikk ALS. Hun døde rett før jul i fjor. Onsdag 6. november er Nils Kaare foredragsholder på temakveld om sorg i Hunn kirke.

– Når et menneske får ALS, er utgangen alltid døden, fastslår Nils. ALS er en sykdom som lammer muskelaturen mer og mer inntil pasienten dør. Det finnes ingen effektiv behandling.

– Bjørg fikk diagnosen i september 2016 og det har vært en endeløs rekke med møter med sykehus og spesialister. Nils roser helsevesenet. Med unntak av noen få uker da Bjørg var på Haugtun har hun vært hjemme. -Det var jeg som fikk avlastning, ikke Bjørg, sier Nils. Hjemmesykepleien satte sammen et team slik at det bare var noen få som rullerte på hjemmebesøkene. Bjørg var da den eneste ALS-pasient i kommunen. Nils var der hele tiden i de halvannet år Bjørg var syk.

– Kjærligheten må elskes

Han opplevde sannheten i sitt store ideal Frans av Assisis ord: Kjærligheten må elskes. Det betyr at kjærlighet må omsettes i praktisk handling. Og Bjørg trengte etter hvert hjelp til det meste.

Det var uendelig vondt å oppleve at den spreke, sosiale og utadvendte Bjørg mistet ferdigheter, ble lenket til senga og på slutten måtte få næring og medisiner gjennom en PEGG i magen.

Heldigvis var hørselen intakt og Bjørg kunne skrive da taleevnen forsvant. De to ble storforbrukere av bibliotekets lydbøker og opplevde også smilet som en del av sykdomstiden.

Venner ringte og kom på besøk, såpass ofte at det på slutten måtte styres. God bedring, hendte det folk sa, men det var aldri noen bedring. I lange perioder var sykdomsbildet stabilt, men enhver forandring var til det verre.

Sint på Gud

– Jeg har vært sint på Gud mange ganger, medgir Nils. Han har måttet kjempe med sine hvorfor. Han og Bjørg ba tidebønner som de fant bak i salmeboka morgen og kveld. Og Bjørg kunne si: – Jeg er trygg.

Spesielt var det at hun ba om et ferdabrev. Nils stusset over hva hun mente. Men så skrev en god venn av dem begge et brev med kloke ord om livets siste veistykke og inngangen til Guds rike.

Alene, men ikke ensom

– Sluttfasen ble veldig sterk. Bjørg følte at hun ikke orket å leve over jula i fjor og samlet alle sine til en avskjedsstund ved sykeleiet. Tre barn og sju barnebarn fikk være tett på. Nils strøk henne idet livet ebbet ut.

Da en fullsatt kirke tok en siste avskjed rett før jul i fjor var det som om taket løftet seg under salmesangen. Tiden etterpå har vært vanskelig, sier Nils. Jeg har måttet lære å leve alene. Men jeg er ikke ensom. Stadig tar han tjenester som prestevikar.

I september holdt han foredrag for sykehusansatte om det å leve med ALS i nære relasjoner. Det er også utgangspunktet når Nils kommer på temakvelden om sorg i Hunn kirke 6. november. Han vil dele refleksjoner om lys og mørke i sorgens landskap og knytte det til Allehelgensdag og det kristne håpet.

LES OGSÅ:

– En god salme kan gi trøst og styrke

Nils Kaare Erlimo forteller at Svein Ellingsens salmer har betydd mye for han i den vanskelige tiden. Vi gjengir her de to siste versene av Ellingsens salme «Det finnes en dyrebar rose».

Den blomstrer fremdeles i verden
og dufter av sommer, til trøst
for alle som bøyes av smerte
i jordlivets nakne høst

Å, brennende rose som blomstrer
i kulde i smerte og savn!
Å, hellige tegn på jorden!
Guds kjærlighet er dens navn.

Artikkeltags