Er EU et fredsbevarende prosjekt?

Av
DEL

Innsendt Mandag 17. februar 2020 avholdt Gjøvik- og Toten Nei til EU et godt besøkt åpent møte under tittelen ER EU ET FREDSBEVARENDE PROSJEKT? - med etterfølgende årsmøte på Folkets Hus i Hunndalen. Innleder på møtet var Politisk rådgiver I Nei til EU Jan R. Steinholt. Det vil være kjent at vi i NEI TIL EU Ikke mener at EU er et fredsprosjekt og vi er blitt enda mer overbevist om dette etter å ha hørt Steinholt’s glimrende innlegg. Nei til EU tar utgangspunkt i historien for å underbygge vår oppfatning. Mannen som blir kalt EUs far den fransk/tyske politikeren Robert Schumann, fransk utenriksminister og medlem av flere franske regjeringer – er en de største krigsherrene etter annen verdenskrig. Han var ansvarlig for franskmennenes kriger i Indo Kina i første halvdel av 1950-årene. Etter franskmennenes nederlag i Vietnam overlot Schumann stafettpinnen til amerikanerne som utvidet krigen. Vietnamkrigen ble den blodigste og mest grusomme krig som er utkjempet etter annen verdenskrig. EU traktatens artikkel 42 nr. 3 lyder: Medlemsstatene forplikter seg til gradvis å forbedre sin militære kapasitet. Hva kan det føre til - og fremmer dette freden? I 2012 ble EU tildelt Nobels fredspris. Naturligvis til stor glede for EU-ledelsen, men blant folk flest ble tildelingen møtt med mye sinne og oppgitthet. Nei til EU opplevde sin største pågang av nye medlemmer siden folkeavstemmingen i 1994. Nedrustning er et vesentlig bidrag for å skape fred. Heller ikke her kan man si at EU utmerker seg – tvert i mot. EU fremstår som en opprustningsunion.
Steinholt startet med å sitere Jean-Claud Juncker «Tornerose skal vekkes fra søvnen»
EU omfavner viljen til å bruke makt! EU skulle bygge fred. Nå må vi tenke nytt.
1948 kom Vestunionen ( Brusseltraktaten)
1950 Rene Pleven med plan for en Europahær
1951 Schumann-planen (Kull- og stålunionen). Må sees i sammenheng med USAs Marshallplan og delinga av Tyskland i mai og okt. 1949
1955 BRD inn i NATO. 1956 DDR inn i WP.
1990 Tysklands gjenforening satte fart i Den felles forsvars- og sikkerhetspolitikken CSDP.
1992 Maastrict-traktaten formaliserer prinsippet om felles utenriks- og sikkerhetspolitikk i EU (CFSP)
1999 Helsinki. Vedtak: Europahær på 60.000 mann.
1999 Amsterdam-traktaten forsterker ambisjonene.
2000 Nice-traktaten traktatfestet EU-hæren og slo fast at EU kan operere militært uten godkjennelse eller medvirkning fra NATO
2009 Lisboatraktaten knesetter Den felles europeiske sikkerhets- og forsvarspolitikken (CSDP). Vestunionen er nå blitt overflødig.
LISBOATRAKTATEN (ART. 42); NEDRUSTNING FORBUDT!!
EU framla i juni 2016 sin globale strategi for utvidelse av den felles sikkerhets- og forsvarspolitikken (CSDP) Dette var et Tysk-fransk initiativ ved Brexit.
State of the Union (septmber2016)
Vedtatt I Rådet og EU-parlamentet høsten 2016.
Det europeiske Råd vedtok i mars og juni 2017 et Felles kommandosenter (Military Planning Conduct and Capability facility i Brussel (mars 2017). Europeisk forsvarsfond (EDF) på 1,5 mrd. EURO årlig.
Krav om at forsvarsbudsjettet skal utgjøre 2% av BNP.
Myke og harde maktmidler må gå hånd i hånd Tidl. Visekommissær og utenrikssjef Federiva Mogherini, 2017. Vi må bruke mer maktspråk! Josep Borrell 2020.
FORSVARSPOLITIKK ER IKKE DEL AV EØS-AVTALEN. DET BARE VIRKER SÅNN. Norge er mer integrert i EUs militære prosjekt enn EU-landet Danmark.
Etter å ha lest de ovennevnte punktene – tror jeg sikkert om at du enig med oss i Nei til EU om at EU IKKE ER ET FREDSPROSDJEKT!!
ÅRSMØTE
Konstituering: Einar Wiklund ble valgt til møteleder, og innkalling og dagsorden ble godkjent.
SAKLISTE.
1. Årsmeldingen 2019.
Gunnar leste årsberetninga som ble godkjent i sin helhet.
2. Regnskap 2019.
Regnskapet ble framlagt av vår kasserer Eli.
Laget har nå kr. 507,- i kassa og ingen utestående fordringer.
Våre revisorer hadde godkjent regnskapet.
Regnskapet ble bifalt enstemmig.
3. Valg 2019.
Valgkomiteens forslag ble lagt fram av Magne Bekkelund og tatt opp til avstemning.
Først ble leder valgt enstemmig.
Deretter ble resten av forslaget tatt opp til votering, også vedtatt enstemmig.
Det er imidlertid en ledig plass for styremedlem i styret. Her fikk det nyvalgte
styret fullmakt til å finne en person til dette vervet, fortrinnsvis en kvinne som er
bosatt i Østre Toten – ut fra hensynet til kjønnsfordeling og geografisk fordeling.
Det ble poengtert at valgkomiteen hadde gjort et godt forarbeide.

Styret 2019 fikk følgende sammensetning:
Leder Størk Hansen, kasserer Eli Natvik, sekretær Gunnar Bergstad, medieansvarlig
Olav Henning Ødegaard, styremedlem Arne Strandlie + 1 styremedlem som velges
av styret.

Varamedlemmer (i rekkefølge): Sissel Strandlie, Knut Jarle Lehre og Per Larsen

Revisorer: Paula Elvesveen og Terje Vegar Larsen

Ny valgkomite: Utnevnes av styret.

Ved avslutningen av årsmøtet tok Eli Natvik ordet og overrakte blomster til Einar Wiklund og takket han for den store innsatsen han hadde lagt ned gjennom mange år som leder av laget. Hun pekte på Einars evne til å inspirere til innsats og få alle i styret til å yte sitt beste.
Gjøvik- og Toten Nei til EU
Olav Henning Ødegård - Medieansvarlig

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken