Bioøkonomielever bidro i internasjonalt forskningsprosjekt

Av

Bioøkonomiklassen ved Dokka VGS dro til Svalbard for å lære om hvordan klimaendringer påvirker natur og samfunn. Elevene var blant annet med på å samle inn data til det internasjonale forskningsprosjektet «The tea bag index».

DEL

InnsendtSom en introduksjon til prosjektfaget Bioøkonomi dro 10 elever fra Dokka VGS til Svalbard 5 dager i august. Målet med turen var at elevene skulle se klimaendringer på nært hold og møte klimaforskere, for å ha dette som grunnlag til resten av programmet i Bioøkonomi. Turen ble arrangert i samarbeid med Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS.

«Jeg sitter igjen med mye kunnskap om klimaendringer, og har fått et helt nytt perspektiv på det etter jeg så noen av konsekvensene med egne øyne. Jeg ser mye mer alvorlig på det nå.»

– Sier Bioøkonomi-elev Oda Tomter om turen

Klimaendringene er ekstra synlige på Svalbard

Klimaendringer er grunnlaget for det grønne skiftet og faget Bioøkonomi, Svalbard er derfor et interessant reisemål for Bioøkonomi-klassen. Bare i perioden 1971–2017 har gjennomsnittstemperaturen på Svalbard økt med 4 ºC.

«Grunnen til at vi dro til Svalbard var for å se klimaendringene på nært hold. Vi lærte om konsekvensene klimaendringer har for dyr, natur og befolkningen der, og fikk se mange eksempler på det.»

– Forklarer Bioøkonomi-elev Marthe Jørgensen

Elevene fikk oppleve hvordan lokalbefolkningen prøver å tilpasse seg hyppigere snø- og jordskred på grunn av økt nedbør og permafrost som smelter. I tillegg kunne klassen selv se at store mengder døde reinsdyr lå spredt i terrenget rundt Longyearbyen. Forskerne mener at dette tragiske fenomenet skyldes en unaturlig mild vinter. Reinsdyrene graver etter mat i snøen, men nå som temperaturen veksler mellom kuldegrader og varmegrader på vinteren, dannes det ofte islag som hindrer reinsdyrene å komme til bakken.

Deltok i forskningsprosjektet «The tea bag indeks»

Over hele verden graver forskere ned teposer og observerer hvor raskt de brytes ned. Elevene fra bioøkonomiklassen var med på å sette opp et slikt eksperiment på Svalbard og skal selv gjennomføre et liknende eksperiment på Dokka. Dataen de får samlet inn på denne måten, skal elevene sende til forskere. Dette kan kanskje høres rart ut, men eksperimentet bidrar med viktig informasjon om balansen i CO₂-syklusen. Varmere klima vil påvirke både nedbrytning (utslipp av CO₂) og fotosyntesen (som binder CO2). I arktiske strøk tyder mye på at varmere klima vil føre til at utslippet av klimagasser fra bakken vil være større enn opptaket av klimagasser gjennom fotosyntese. Elevene lærte på turen at permafrosten er dokumentert redusert de siste årene. Dette er som å åpne en fryser – alt det organiske materialet som har ligget bevart i permafrosten, vil nå råtne og bidra til ytterligere utslipp av klimagasser.

Longyearbyen er et kunnskapssenter for klimaendringer

Fordi klimaendringene skjer raskest i nord, er det mange forskere som tar veien til Svalbard – noe som gjør Svalbard til et ekstra interessant reisemål for Bioøkonomiklassen. Elevene var så heldige at de fikk være med travle forskere med internasjonalt renommé ut i felt. Både en biolog og en geolog fra Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) hadde en dag hver sammen med elvene. Av biologen lærte de blant annet at små planter som er tilpasset det til nå ekstremt kalde klimaet på Svalbard, i framtiden kan bli utkonkurrert av busker og lyng som trives bedre i varmere klima. Geologen viste elevene at isbreene krymper fra år til år og snakket om klimaendringer i et lengre geologisk perspektiv.

Møtte Svalbards eneste «bonde»

Samfunnet på Svalbard er slik det drives i dag, dessverre ikke bærekraftig. Det er flere grunner til dette. For det første er Longyearbyens energikilde kull, og for det andre er nesten all maten på Svalbard importert med fly og båt. Bioøkonomiklassen besøkte Polar Permaculture, som er verdens nordligste og Svalbards eneste «bonde». Polar Permaculture dyrker grønnsaker i et drivhus og leverer til hotellene i Longyearbyen. Polar Permaculture bidrar kanskje bare med en dråpe i havet, men utgjør like fullt et lite steg i riktig retning.

Bærekraftig verdiskapning

Elevene er nå godt forberedt og forhåpentligvis inspirert til resten av skoleåret hvor de skal lære om hvordan man kan gjøre framskritt og skape verdier uten å etterlate for store fotspor. Først på timeplanen denne høsten er verdiskapning i skogbruket og hvordan man kan utnytte ressursene i tømmerstokken bedre.

Artikkeltags