Det er mye penger i spill. Bransjen er en av Europas virkelig store næringer. Da Høyre-regjeringen overtok i 2013, var signalet at endelig skulle man bli kvitt Norsk Tippings enerettsmodell. Kanskje var det grunnen til at utenlandske aktører trodde at veien til raske penger var kort. Det har likevel vist seg å ikke være så enkelt, og mer eller mindre usjarmerende måter å trekke til seg oppmerksomhet på er nærmest blitt kjennetegnet.

Den siste tida har vi vært vitne til en nesten uvirkelig forestilling med Sjakkspill som ingrediens. Når de kommersielle selskaper heller ikke denne gangen vant, kan noen faktiske forhold kanskje bidra til forklaringen:

1. I 2015 mottok vi et brev fra 16 av Norges største organisasjoner, hvor de ba Stortinget videreføre enerettsmodellen, som den beste løsningen for å begrense omfanget av spillproblemer. Her deltok eks.vis Norges idrettsforbund, Røde Kors, Redningsselskapet, Frelsesarmeen og Kreftforeningen. Brevet var et svar på Høyre-regjeringens arbeid med å utrede en lisensmodell.

2. Spilleoverskuddet fordeles med 6,4 pst. til helse- og rehabiliteringsformål, deretter med 64 pst. til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.

3. Fjørtoft-utvalget – regjeringens strategiutvalg for idrett – leverte sin innstilling sommeren 2016. Av den framgår det en tydelig anbefaling om at enerettsmodellen må bestå, og at en lisensordning ikke tilrås.

Gjennom vårt felles tippeselskap kan staten når som helst regulere alt fra premiesummer, reklame og tiltak mot spillavhengighet. Pengespill kan aldri bli uten problemer, men vi kan som samfunn gjøre det vi kan for å minske dem.

Det er nå avklart at sjakkforbundet ikke skal inngå samarbeid med spillselskapet Kindred. Det var en klok beslutning.