I et innlegg i Oppland Arbeiderblad 26. april går Jørn-Tommy Schjelderup, direktør i Private Barnehagers Landsforbund (PBL), ut mot kunnskapsminister Tonje Brenna og regjeringens forslag til ny regulering av private barnehager. Schjelderup påstår at et krav om at alle barnehager skal være selvstendige rettssubjekt vil flytte penger vekk fra barna og påføre private barnehager millioner i årlige økte kostnader. PBL mener et alternativt forslag om regnskapsmessig skille vil være bedre. Sannheten er at vi trenger bedre innsyn og kontroll med barnehagemidler enn hva et regnskapsmessig skille vil gi, nettopp for å sørge for at pengene blir brukt på barna.

Solberg-regjeringen ville alt i 2019 innføre krav om at alle barnehager skal organiseres som egne rettssubjekt. De hadde innhentet dokumentasjon som viste at for mye av de offentlige bevilgningene til barnehagedrift ble til fortjeneste for private barnehageeiere. Selvstendig rettssubjekt var et skritt på veien mot en mer treffsikker regulering. Forslaget fikk stor støtte fra en rekke viktige høringsinstanser, og det er allerede et tilsvarende krav til private skoler. Likevel endte Solberg-regjeringen opp med å skrote forslaget. For velferdsstaten har nylig gjort en gjennomgang av forslaget og det politiske spillet det har blitt utsatt for. I notatet viser vi hvordan Solberg-regjeringens retrett i 2019 kom etter en intens lobbykampanje fra nettopp PBL.

De fleste private barnehager i Norge er allerede organiserte som selvstendige rettssubjekt. Det er altså kun mindretallet som ikke allerede er organisert slik, striden nå står om. PBL påstår at regnskapsmessig skille vil være billigere og bedre, men Utdanningsdirektoratet som i dag fører tilsyn med både privatskoler og barnehager er soleklare på at regnskapsmessig skille ikke er godt nok og heller ikke billigere for sektoren som helhet. Fordi regnskapsmessig skille gir redusert innsyn, må det kompenseres med omfattende og kostbar detaljrapportering. Det vil ikke bare bli unødvendig dyrt for det offentlige, men det vil også øke rapporteringskravene for alle private barnehager.

Man kan spørre seg hvorfor PBL går inn for et forslag som vil gi økt administrativ byrde for alle private barnehager, og er motstandere av et forslag som kun omfatter en liten del av de private barnehagene. Det kan bare PBL selv svare på, men vi vet at PBLs mektigste medlem, Læringsverkstedet, har organisert alle sine 251 barnehager i ett rettssubjekt. Læringsverkstedet utgjør nær 30 prosent av de barnehagene som vil bli berørt av forslaget og er derfor den enkeltaktøren som vil oppleve den største endringen ved en slik regulering. Vi vet også at lovforslaget regjeringen nå har fremmet er en viktig grunnstein videre regulering av private barnehager kan bygges på. Reguleringer PBL er mot.

Kommersiell drift av offentlig finansierte barnehager fører til at et ukjent antall millioner ikke går til formålet hvert år, og til et stadig mer omfattende kontroll- og reguleringsbehov. Det er kostbart både for samfunnet, barnehagene og for barna. PBL forholder seg ikke til dette og tjener dermed de kommersielle eierinteressene i sektoren. Det blir derfor helt feil når PBL skyver barna foran seg i spørsmålet om ny regulering av private barnehager.