Sykehuset Innlandet og Helse Sør-Øst er nå forhåpentligvis i sluttfasen med å velge framtidig sykehus struktur i Innlandet. Det haster. Denne diskusjonen har vart i mange år, og synes fortsatt for enkelte å være uavklart. Dette har pågått alt for lenge, og de som bevisst eller ubevisst har trenert en beslutning, har et stort ansvar. Først og fremst overfor pasientene, som må være den aller viktigste målgruppen her.

Det synes som om fokus på pasientene har kommet i bakleksa. Pasientorganisasjonene som representerer brukerne, altså pasientene, har vært tydelige på viktigheten av robuste tverrfaglige fagmiljøer og en samling av alle relevante spesialiteter. Et mest mulig komplett sykehus. Disse organisasjonene kjenner pasientene og de medisinske behov som de har. Ofte sammensatte problemstillinger som krever mange ulike spesialfelt.

Det vil være helt umulig med en optimal behandling ved en fortsatt oppdelt struktur som i dag, med fire somatiske sykehus innen et geografisk lite område. Ingen av disse sykehusene vil kunne ta seg av sammensatte og kompliserte pasienter på en forsvarlig og god måte. Til det vil det være mangel på robusthet og tverrfaglig ekspertise når det trengs. Pasientene vil bli skadelidende.

Det er forståelig at alle ønsker et sykehus så nært som mulig, men aller viktigst er det å få riktig og god behandling når behovet er der. Det er uhørt at vi som pasienter, med behov for akutt og sammensatt behandling, skal fraktes rundt Mjøsa i en fra før sårbar situasjon. Ved akutt sykdom og skade må vi være sikre på at vi får den aller beste behandlingen der og da. Jo mere spredt og fragmentert behandlingsmulighetene er jo større sjanse er det for mangelfull behandling. Nødvendige funksjonsfordelinger mellom sykehusene gjør behandlingen sårbar og i mange tilfeller på langt nær optimal.

Ved å opprettholde alle fire sykehusene rundt Mjøsa (0+ alternativet) er det umulig å få til en samling av alle funksjoner under ett tak. Situasjonen blir da som i dag med sårbare mindre fagfelt som rekrutterer dårlig med fagfolk, og som ikke kan tilfredsstille våre krav til pasientsikkerhet og kompetanse.

Det skulle være unødvendig å nevne at det er for pasientene, nåværende og fremtidige, vår spesialisthelsetjeneste og sykehus er til. La oss alle håpe på at vi får oppleve en struktur som ivaretar pasientene på den aller beste måten. Det haster å få til dette i Innlandet. Vi er allerede langt på overtid.