Gå til sidens hovedinnhold

Pårørende i psykisk helsevern;  en pest og en plage - eller en viktig ressurs?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Norge vil om lag halvparten av oss rammes av en psykisk lidelse en eller annen gang i løpet av livet, og enda flere vil oppleve å være pårørende til personer med en psykisk lidelse. En god del av henvendelsene til Pasient- og brukerombudet kommer derfor naturlig nok fra pårørende til personer med psykisk sykdom. Noen av disse pårørende er foreldre. Som pårørende til psykisk syke barn står man gjerne i en særskilt vanskelig situasjon, og rollen som pårørende påvirkes og endres av flere ulike faktorer. For eksempel, hva er pårørendes rolle når barnet er over 16? Eller er over 18?

Selv om personer regnes som voksne, står mange foreldre fortsatt i en omsorgssituasjon i forhold til dem fordi de er syke. I møte med helsepersonell beskriver mange foreldre at de ikke lenger får den informasjonen de trenger for å best mulig yte denne omsorgen, samtidig som de har et voldsomt ansvar. Og hva med taushetsplikten? Pårørende opplever ofte at det er uklart hvilken eller hvor mye informasjon de har rett til. Dessuten er det ofte spørsmål knyttet til samtykkekompetanse, eller bortfall av denne. Hvilke kriterier ligger til grunn når samtykkekompetansen er opp til vurdering? Slik det er formulert i lovverket skal det mye til for at samtykkekompetansen bortfaller. Det er ikke et krav om at pasienten tar rasjonelle valg, altså kloke avgjørelser. Heller ikke total mangel på sykdomsinnsikt betyr at pasienten uten videre mangler samtykkekompetanse.

Foreldre som pårørende er som oftest en betydelig ressurs og en viktig del av bedringsprosessen til barnet uavhengig av alder, men man vet at denne situasjonen kan oppleves svært krevende. Pårørendes velbefinnende er avhengig av hvordan den syke har det, og ansvaret kan være tyngende og medføre store belastninger. Da blir behovet for samarbeid viktig. Studier viser at pårørende ønsker å bidra og å være inkludert i sammenheng med helsevesenet, men ofte føler de seg utelatt. Dette samsvarer i stor grad med de henvendelsene vi får fra denne gruppen pårørende. Den vanligste grunnen til at de tar kontakt handler om mangel på informasjon eller liten mulighet til samarbeid og medvirkning. Dette kan for eksempel være informasjon om pasientens helsetilstand eller informasjon om den videre behandlingen. Eller de får ikke mulighet til å bidra med kunnskap som kan være til hjelp for å lære pasienten å kjenne.

Kanskje er helsepersonell redde for å bli satt i en situasjon hvor pasienters og pårørendes ønsker og forventninger ikke kan ivaretas på samme tid. Men som oftest er det ingenting til hinder for å gjøre pårørende kjent med sine rettigheter og muligheter, eller eventuelle begrensninger i disse. Det er selvfølgelig at helsepersonell i psykisk helsevern har hovedfokus på pasienten. Like selvfølgelig bør ansvaret for å ivareta de pårørende best mulig være. Dette handler da ikke kun om rettigheter, men også om støtte. Og om råd og veiledning, eller informasjon om hvor man kan finne dette.

I begynnelsen av 2017 kom Helsedirektoratet med en ny pårørendeveileder som løfter fram samarbeid og medvirkning mellom den offentlige og den uformelle omsorgen. Altså mellom helsepersonell og de pårørende. Her vises det til hvor viktig samarbeid og medvirkning er for å støtte pårørende og for å legge til rette for den pårørendeomsorgen vi har og er helt avhengige av å beholde. God samhandling kan bidra til økt opplevelse av mestring og tilfredshet både hos pasient og pårørende. Denne samhandlingen krever imidlertid tillit og en god dialog. Da har helsepersonell et særskilt ansvar for å se pasienten som en del av en helhet, som noens sønn eller datter, bror eller søster. Kanskje har vårt individorienterte samfunn gjort at det er for lite fokus på fellesskapets rolle, altså viktigheten av sosial støtte og sosiale nettverk i sykdomsmestring og tilfriskning. Viktigheten av de nære andre. Viktigheten av familie.

Vi i Pasient- og brukerombudet oppfordrer pårørende som opplever samarbeidet med helseaktørene vanskelig om å ta kontakt med oss. Sammen kan vi vurdere saken din, svare på spørsmål om dine rettigheter, bistå i dialog med tjenestestedet eller hjelpe deg å klage.

Kommentarer til denne saken