Pårørende forteller om avlastningstilbud som forsvant over natta da koronasmitten kom

AVLASTNING: Pårørende forteller om avlastningstilbud som forsvant over natten da koronasmitten kom., skriver pasient- og brukerombudet i Innlandet.

AVLASTNING: Pårørende forteller om avlastningstilbud som forsvant over natten da koronasmitten kom., skriver pasient- og brukerombudet i Innlandet. Foto:

Av
DEL

KronikkDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Pasient- og brukerombudet får ofte henvendelser om avlastning. Fra foreldre til barn med særskilte behov, eller fra ektefeller og samboere som tar stort ansvar for omsorg for sine nærmeste i hjemmet. Felles for henvendelsene er at avlastningstilbudet oppleves som viktig for den enkelte og familiene i hverdagen.

I senere tid, med strenge smitteverntiltak og restriksjoner som får konsekvenser for tjenestene i mange kommuner, blir avlastningstilbudene rammet. Pårørende forteller om avlastningstilbud som forsvant over natten da koronasmitten kom. Kommunens ansvar for å tilby nødvendige tjenester som avlastning er ikke endret, men prioriteringene og muligheten til å levere tjenestene har blitt rammet.

Mange pårørende med krevende omsorgsoppgaver som står under svært stort press. Noen har hatt omfattende omsorgsoppgaver døgnet rundt. Mange av pasientene og brukerne dette gjelder, både barn og voksne, er i risikogruppen for koronasmitte. Det medfører ekstra bekymring for pårørende. I tillegg er mange pårørende engstelige på egne vegne - for hvem skal ta seg av deres kjære dersom de selv blir syke? I familier med andre barn, som ellers er friske, har mange hatt behov for oppfølging for eksempel i hjemmeskole. Foreldrene har måttet prioritere hardt. Det er ofte de familiene med størst behov og utfordringer som rammes hardest.

Alle som har særlig tyngende omsorgsoppgaver har rett til avlastning. Kommunens ansvar å tilby avlastningstjenester er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. Avlastning skal gjøre det mulig for omsorgsyteren å opprettholde gode familierelasjoner, bevare sosiale nettverk og gi mulighet for nødvendig og regelmessig fritid og ferie. Avlastning skal være et forebyggende tiltak, og at hva som oppleves som avlastning vil være individuelt. Det skal ikke betales for avlastningstjenester, heller ikke når den tilbys på sykehjem.

Avlastning kan være avlastningsfamilier for barn og unge med særskilte behov, timeavlastning med aktivitet, støttekontakt, en frihelg eller to i måneden, et dagtilbud der tjenestemottaker kan få aktivitet, pleie og omsorg eller et kortere opphold på institusjon. Avlastning kan skje i eller utenfor hjemmet og ha ulik varighetsgrad fra en kveldsstund til flere uker. Det er viktig at kommunen kan tilby variasjon og fleksibilitet i avlastningstiltakene ut fra den enkeltes behov.

Når avlastningen forsvinner eller kommer for sent, øker risikoen både for at den som trenger hjelp raskere får behov for tjenester på et høyere omsorgsnivå, men også en økt risiko for dårligere helsetilstand for pårørende. Med velfungerende avlastning kan flere fungere bedre i hverdagen og mange kan fortsette å bo hjemme. Ansvaret ligger hos kommunene - også å sørge for informasjon.

Samfunnet er i ferd med å åpne opp. Kommunene har nå hatt tid til å innrette seg. Vi må kunne forvente at avlastningstilbud som forsvant kommer raskt på plass igjen, slik at de som har et stort omsorgsansvar for helt nødvendig hjelp i en krevende hverdag.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken