Over halvparten av opplendinger bor i kommuner hvor kloakken ikke blir ordentlig renset

RENT VANN: Noen steder rant det før kloakk rett i Randsfjorden, hvor mange får drikkevannet sitt fra.

RENT VANN: Noen steder rant det før kloakk rett i Randsfjorden, hvor mange får drikkevannet sitt fra. Foto:

I en pressemelding fra SSB går det frem at kun 59 prosent av nordmenns kloakk blir ordentlig håndtert. I Oppland er situasjonen verre enn i de fleste nabofylkene.

DEL

I en pressemelding fra SSB går det fram at en relativt betydelig andel av innbyggerne i Norge – i overkant av 35 prosent – hører inn under et renseanlegg hvor kravene ikke er oppfylt. Anleggene som ikke oppfyller rensekravene er både store og små i størrelse, og geografisk er de også spredt utover det ganske land.

I Oppland er andelen innbyggere tilknyttet anlegg der rensekravene er oppfylt 14 prosent lavere enn det nasjonale gjennomsnittet, med bare 45 prosent. Til sammenligning er dette tallet 71 i Hedmark, 84 i Akershus og 100 prosent i Oslo. Vestfold gjør det verst i undersøkelsen. Der er bare 4 prosent tilknyttet et godkjent renseanlegg.

Dermed er 51 prosent av opplendinger tilknyttet renseanlegg som ikke oppfyller kravene.

Poenget med rensekrav er å forhindre forurensning av naturmiljøet hvor utslipp av kloakk gjøres, og de skal være tilpasset den mottakende vannkilden, som i Gjøvik-områdets tilfelle for det meste vil være Mjøsa.

Ifølge Anne Lykke Solheim i Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er dårlig overvann- og spillvannsnett årsaken til funnene av betydelige mengder E. coli i Mjøsa de siste årene.

Med en årlig fornyelse av spillvannsnettet på 0,65 prosent de 20 siste årene er det mye som tyder på at disse problemene vil bestå.

Norsk Vann, en interesseorganisasjon for vannbransjen som blant annet har de kommunale vannverkene som medlemmer, mener fornying av kloakkrenseanlegg burde bli en het sak i valgkampen.

– Etter det som skjedde på Askøy, håper vi at velgerne i større grad blir opptatt av hvordan det står til med vann og avløp i kommunene. Vann og avløp er politisk minst like viktig som skole og eldreomsorg, derfor bør lokalpolitikere i langt større grad også interessere seg for dette, sa direktør Thomas Breen til Aftenposten.

Artikkeltags