Gå til sidens hovedinnhold

Østre Toten: Kutt i grunnskolen – har vi råd til ikke å ha råd? 

Artikkelen er over 1 år gammel

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I et helt vanlig klasserom står en lærer, klar til å ta imot klassen sin. Sammen skal de ta fatt på en ny skoledag. Det er en helt vanlig skoleklasse, med helt vanlige barn, som til sammen teller 20. Læreren håndhilser på dem, på vei inn til klasserommet, slik hun gjør hver morgen. Håndtrykkene og blikkene, og i noen tilfeller fravær av blikk, gir henne uvurderlig informasjon om hvordan elevene ser ut til å ha det denne morgenen. Slik får hun tak på hvem som kanskje har behov for litt ekstra oppmerksomhet og støtte, om dagen gir rom for det. En god, trygg og tett relasjon mellom læreren og eleven er viktig for elevenes læring, trivsel og motivasjon på skolen. Alle vet at barn lærer best når de blir sett og hørt. Relasjonsbygging er høyt prioritert i skolene våre. Det som for utenforstående kan fremstå som et ubetydelig møte på veien gjennom en døråpning, blir av de ansatte sett på som et verdifullt øyeblikk. I en travel skolehverdag er mangel på tid en av våre største utfordringer, og dermed blir det ekstra viktig å legge til rette for slike øyeblikk.

Rådmannens budsjettforslag konstaterer at vi ikke har råd til å prioritere oppvekstområdet i samme omfang som tidligere. Vi i Utdanningsforbundet mener at vi ikke har råd til å la være. Skal vi lykkes med å utjevne forskjeller, og med å gi alle barn og unge gode utdanningsmuligheter er vi nødt til å gi dem prioritet, også i krevende tider. Tidligere har det vært enighet om at grunnbemanningen i skolen må styrkes dersom vi skal lykkes med målene vi har satt oss. Denne satsingen har uteblitt, og i en tid med økende utgifter har også argumentasjonen snudd.

Utdanningsforbundet vet at den økonomiske situasjonen er krevende, og at harde prioriteringer må til. Derfor finner vi det problematisk at det nå tegnes et bilde av situasjonen i grunnskolen som vi ikke kjenner oss igjen i. Argumentasjonen som føres gir inntrykk av at arbeidsbelastningen i skolen er redusert, på tross av tydelige signaler, både lokalt og nasjonalt, om at det motsatte er tilfellet. Videre gis det inntrykk av at vår kritikk springer ut fra såre og vonde følelser, som følge av at vi ikke er vant med omstillinger. Dette er ikke et godt signal å sende til egne arbeidstakere. Særlig ikke midt i den pågående fornyelsen av læreplanverket, den største endringen skoleverket har stått ovenfor på 13 år.

Når det nå foreslås å kutte ytterligere 22 årsverk i grunnskolen, er det vår klare mening at kvaliteten på opplæringstilbudet vil påvirkes. Kuttene vil ramme oss der det kjennes aller mest: Færre voksne sammen med elevene betyr mindre tid til hver elev, og mindre fleksibilitet i skolehverdagen. Færre voksne innebærer også færre muligheter til å dele klassene i mindre grupper. Det vil påvirke hvilke undervisningsmetoder lærerne kan benytte. Mulighetene for intensiv opplæring i smågrupper reduseres. Uteskole- og turmuligheter begrenses, og vi vil få færre delingstimer, for eksempel i fag som kunst- og håndverk, musikk eller mat og helse. For klasser som ansees små på papiret, kan det bli snakk om sammenslåing, for å spare ressurser. Mulighetene for tilpassing og tilrettelegging påvirkes, og færre behov vil kunne dekkes innenfor det ordinære undervisningstilbudet. I friminuttene vil det være færre voksne sammen med elevene, hvilket utfordrer arbeidet med å sikre et trygt og godt skolemiljø for alle elever.

Vi håper at politikerne klarer å finne inndekning for utgiftene et annet sted i budsjettet. Når det nå er snakk om et mindreforbruk på flere millioner i 2019, bør det være rom for å skjerme grunnskolen fra så omfattende kutt. Skulle det likevel vise seg at politikerne velger å prioritere annerledes, på tross av sterke signaler om at forventninger og krav til resultater og måloppnåelse skal styrkes, må vi selvfølgelig forholde oss til det. Om så skulle skje vil det forventes at det tegnes et riktig og realistisk bilde, av hva det vil bety for innhold og kvalitet i skolen.

Kommentarer til denne saken