Flere vil sette i stand gamle hus, men få har penger til det

PRØVER IGJEN: De som vil sette Odnes Hotell i skikkelig stand igjen, har også denne runden søkt Kulturminnefondet om penger.

PRØVER IGJEN: De som vil sette Odnes Hotell i skikkelig stand igjen, har også denne runden søkt Kulturminnefondet om penger. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Selv om man kan slumpe til å skaffe seg et verneverdig boligklenodie for en relativt billig penge, er det fort gjort å glemme at en bygning med spennende patina også kommer med strenge krav når det gjelder vedlikehold og oppussing.

DEL

Heldigvis har Kulturminnefondet midler å avse til slike formål - hvis man er så heldig å komme gjennom nåløyet, vel og merke. For det ser nemlig ut til å bli trangere og trangere.

Økende interesse

Kulturminnefondet gir støtte til private som vil restaurere. Det har vært økende interesse for støtten fondet deler ut de siste årene, men i år er det ekstra mange søkere.

I Oppland økte antallet søknader fra 118 i fjor til 131 i år. Også i år kommer det flest søknader fra Oppland, nest flest fra Hordaland med 109 søkere. Aldri har interessen vært større, men samtidig foreslås det nå kutt i bevilgningene til Kulturminnefondet.

Odnes hotell i Søndre Land har tidligere fått to tilskudd fra Kulturminnefondet og eierne gjør en stor innsats for å sette bygningen tilbake i fordums prakt. Tiltak det søkes om for 2017, er utvendig maling. Andre som søker lykken, er Kvernlien smie (Gjøvik), MS Brandbu (Gran), Svalheimstugua i Østinni (Nordre land) og Knutsætra på Østre Toten for å bare nevne noen ytterst få eksempler.

På landsbasis økte antallet søknader til Kulturminnefondet med 37 prosent i år. I alt 1236 søknader ble levert inn før fristen.

– Interessen for å ta vare på fortiden har vært stor lenge. Samtidig er støtteordningen fra Kulturminnefondet blitt stadig bedre kjent, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet. 

Vil merke kuttene

Langt fra alle får støtte. Den totale potten Kulturminnefondet har å dele ut er på 90 millioner kroner.

– Støtten vi gir har ofte vist seg å være avgjørende for om eiere av private kulturminner går i gang med oppussing. Alternativet er ofte at kulturminnene rives eller forfaller til de forsvinner av seg selv, sier Bjørgen.

Støtten fra Kulturminnefondet utgjør i gjennomsnitt bare en tredjedel av innsatsen som legges ned i et restaureringsprosjekt. Den andre tredjedelen kommer fra dugnadsinnsats, den tredje fra private givere og annen støtte.

I år er potten til Kulturminnefondet redusert i regjeringens forslag til statsbudsjett.

– Det er de private eierne av kulturminner som får merke konsekvensen av et kutt siden færre prosjekt da får støtte. I fjor fikk vi ti millioner ekstra etter forhandlinger på Stortinget. Bare det tillegget alene resulterte i en forsterket innsats fra private eiere verdt 28 millioner kroner, sier Bjørgen.

Ikke fornybart

Et kulturminne er alle fysiske spor som sier noe om hvordan folk levde før i tiden. Det kan være hus, låver, stabbur og naust, men også fartøyer, gravhauger, stier, historiske anlegg og mye annet.

Felles for dem er at de er i privat eie. Siden svært få har råd til å pusse opp en gammel bygning for å ha den stående ubrukt, har prosjektene som Kulturminnefondet støtter alltid en plan om bruk. For eksempel har mange overnattingsbedrifter oppdaget potensialet i å la folk bo i historiske bygninger og miljø.

På 1990-tallet ble det anslått at det fantes rundt 500 000 kulturminner i Norge. Siden har en god del av dem forsvunnet fordi eierne ikke har kunnet holde dem ved like.  

– Vi må ta vare på våre kulturminner nå, og det koster egentlig lite å bevare dem. Hvis vi ikke gjør det, er det snart for sent. Dette er ikke fornybare ressurser, sier Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken