Ildsjelene i skiløypa

ILDSJELER: Jorun og Bjørn Brattsveen hygger seg når de ser at ungdom har framgang i skiløypene.FOTO: GEIR NORLING

ILDSJELER: Jorun og Bjørn Brattsveen hygger seg når de ser at ungdom har framgang i skiløypene.FOTO: GEIR NORLING

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Det er ikke bare Rune Brattsveen som nyter godt av sine ivrige foreldre. Alle som går langrenn og ski­­skyting i Nordre Land vet hvem Jorun og Bjørn Brattsveen er.

DEL

Når det arrangeres klubbrenn eller kretsrenn på Snauhaug, kan du være ganske sikker på at du finner Jorun og Bjørn Brattsveen i nærheten. Men det kan hende du må lete litt. De stikker seg ikke fram, men alle vet at de har en finger med i det som skjer. Slik har det nesten alltid vært.

Da skiskytteren Rune Brattsveen var liten, var faren Bjørn ennå aktiv. Han har en tredjeplass i norgesmesterskapet i stafett i skiskyting. Rune ble inspirert av faren. Fra han var seks år ville han være med faren på trening.

Da tok Bjørn med seg Rune på en liten tur. De trente sammen og koste seg. Etterpå trente Bjørn litt hardere for seg selv, smiler Jorun Brattsveen.

Yngre skiløpere

Jorun og Bjørn flyttet tilbake til Dokka i 1979. Før det hadde skogsarbeideren jobbet i Østmarka i Oslo, og Jorun hadde jobbet i en barnehage. Da begge fikk jobb i Nordre Land, dro de hjem igjen.

Bjørn jobber i skogen. Han jobbet lenge med motorsag, men de fem siste årene har han jobbet med hogstmaskin. Jorun jobber i barnehage. På fritiden har de vært ildsjeler som har fulgt opp yngre skiløpere i Nordre Land. Selv om Rune nå har flyttet til Lillehammer og trener der, så er de like ivrige med å følge opp yngre løpere.

Tillitsverv

Jeg er nestleder i skiskytterkretsen og leder av skigruppa i Nordre Land. Da bør man jo følge opp, så jeg er på trening en gang i uka. Det er så moro å følge unge løpere. Flere burde tatt seg tid til det. Det er en berikelse å se hvor glade ungene blir når de kan få boltre seg på ski, sier Bjørn.

Det er mange som støtter opp, men det er gjerne Tordenskjolds soldater. De foreldrene som er idrettsinteresserte kommer når vi trenger hjelp til å arrangere et renn. Men jeg tror at andre også hadde sett hvor moro det er, dersom de kom. Det er bare å komme for vi trenger alltid mye hjelp, sier Jorun.

Naturligvis har de idrettsinteressert foreldrene til Rune fulgt sønnens karriere. Det har også søsteren Hege. Hun stiller aktivt opp i heiagjengen når broren Rune går renn.

Det er spennende å følge Rune. Men jeg tør nesten ikke se på når han skyter. Jeg liker meg best ute i skogen. Det er sjelden jeg ser ham på standplass, smiler Bjørn.

Jeg er nok på standplassen, men ofte må jeg se ned. Da hører jeg skiskyting. Jeg hører anslaget når Rune treffer. Det er spennende. Jeg blir så engasjert. Det er en skrekkblandet fryd å følge skiskyting, sier Jorun.

Plasseringer

Begge to gleder seg over sønnens framgang, men de er ikke så opptatt av plasseringer.

Ett av de største øyeblikkene var da Rune gikk jaktstarten under VM i Östersund, og skjøt ned alle de 20 blinkene. Jeg husker ikke om han ble nummer 12, 13 eller 14. Det er ikke så farlig. Det som gledet var at han gjennomførte et prikkfritt løp. Det var stort, sier Bjørn.

Vi har vært med både til Polen og Frankrike da han var junior. Første gangen da han var med i junior-VM i Italia fikk vi ikke lov til å være med. Da ville Rune reise alene, smiler Jorun.

Det var stort å være med til Östersund da Rune gikk VM. Ellers har jeg lyst til å komme til Rupholding en gang. Stemningen der er visst helt fantastisk.

Ikke til Vancouver

Men vi kommer ikke til å reise til de olympiske lekene i Vancouver, om Rune kvalifiserer seg dit, sier Bjørn.

Nei, da kommer vi til å sitte foran tv-en her hjemme. Det vil si; Bjørn kommer til å sitte rolig i en stol, mens jeg kommer til å fly fram og tilbake. Men først må han jo kvalifisere seg da. Det er ikke sikkert han gjør, for konkurransen er hard, sier Jorun.

Begge er ildsjeler, og begge har flere ganger sagt at de skal trekke seg fra tillitsvervene. Men når snøen kommer, er de på plass igjen.

Jeg har funnet ut hva jeg skal gjøre når jeg trekker meg. Da skal jeg kjøre skiløyper på Snauhaug. Vi får antakeligvis en ny løypemaskin i år. Den vil jeg kjøre. Da er jeg ute i skogen og får oppleve hvor fint det er der, sier Bjørn, som er litt irritert over skattereglene i Norge.

Tråkkemaskin

Når Nordre Land IL kjøper en ny tråkkemaskin, må vi ut med 200.000300.000 kroner i moms som vi ikke får refundert. Det vil si at frivillige må stå og selge vafler og drive lotterier for at staten skal få penger. Hadde det vært et registret selskap som eide maskinen, for eksempel et hotell, hadde de fått refundert momsen. Slik bør det ikke være. Det er ikke mye motiverende, sier Bjørn.

Hele familien trives i skogen og naturen

Skogen er et fantastisk sted å være. Heldigvis har også Rune arvet den interessen. Han er en ivrig elgjeger med egen hund. Det var forresten en hund han fikk på 20-årsdagen. Han har den her hjemme. Den kan ikke være på Lillehammer. Vi fôrer den og trimmer den. Rune bruker den på jakt. I år skjøt han en 13-tagger. Da var han stolt, sier Jorun Brattsveen.

Gleder seg over andre

Under hele samtalen med Jorun og Bjørn Brattsveen er det vanskelig å få dem til å si noe om seg selv. Selv på direkte spørsmål klarer de å avspore og vektlegge gleden de har av å følge andre. Det å se at andre har det bra og trives med de verdiene de selv setter høyt, er drivkraften i det arbeidet de gjør.

Det er utrolig moro å følge unge idrettsutøvere på nært hold. Alle burde unne seg den fornøyelsen, sier Jorun og Bjørn Bratt­sveen.

Artikkeltags