Den gode, gammeldagse kiosken

livsstil: Trygve Fremstad har stått bak disken i T. Fremstad siden tidlig på 60-tallet. For ham er det en livsstil. Du må være villig til å jobbe noen ekstra timer, mener han. foto: Tonje s. Andersen

livsstil: Trygve Fremstad har stått bak disken i T. Fremstad siden tidlig på 60-tallet. For ham er det en livsstil. Du må være villig til å jobbe noen ekstra timer, mener han. foto: Tonje s. Andersen

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

I 1929 åpnet faren T. Fremstad i Gjøvik. 80 år senere holder sønnen Trygve fortsatt liv i kiosken på hjørnet.

DEL

T. Fremstad er en institusjon i bybildet i Gjøvik. I flere generasjoner har kiosken solgt konfekt og tobakk til byens befolkning. Nå er tippinga den største og viktigste inntektskilden.

Livsstil

Trygve Fremstad stortrives bak disken. For han er det en livsstil. Allerede tidlig på 60-tallet begynte han å hjelpe faren i kiosken. I 1974 ble ansvaret hans. Gjennom alle disse årene har den ene kiosken etter den andre forsvunnet i Gjøvik. Nå er han den eneste «gammeldagse» kiosken igjen.

– Du må være villig til å ofre litt ekstra. Opp igjennom årene har det blitt mange timer utover ordinær arbeidstid, smiler han.

Innimellom har det vært fristende å kaste i håndkleet. Det har alltid bare blitt med tanken.

– Jeg gruer meg litt for å bli gående hjemme. I kiosken har jeg nesten alltid trivelige og bilde mennesker rundt meg. Det vil bli et stort savn den dagen jeg drar inn årene, tror han.

Morgenfugl

Trygve Fremstad liker ikke tanken, men han føler sikker på at når han stenger døren for siste gang, står det ingen klar til å ta over.

– Det er litt stusslig hvis det blir slik, men en jobb som denne krever sitt, sier han.

Selv er innehaveren oppe tidlig om morgenen. Kiosken tar imot sine første kunder allerede ved sekstida. Klokka 17 stenger han, uavhengig av kveldsåpent på torsdager.

– Slik har jeg alltid gjort det, jeg, smiler han.

Tipping

Bak disken er det litt for noen og hver. Konfekten er et varemerke. Det samme er tobakken. Ulike essenser er heller ikke dagligkost i enhver kiosk. Han legger likevel ikke skjul på at det er pengene fra Norsk Tipping som er den desidert viktigste inntektskilden.

– Det er ryggraden i driften. Uten tippinga hadde jeg nok ikke klart å få hjulene til å gå rundt, forteller han.

Pol i sentrum

Fremstad har fulgt utviklingen i byen på kloss hold i årstider. Han er ikke udelt glad for det han observerer.

– Jeg er jo litt redd for at sentrum skal dø ut. Butikker med stor trafikk har flyttet til CC. Polet burde absolutt blitt værende i sentrum, hevder han.

Faren holdt det gående til han var 86 år. Så lenge har ikke Trygve Fremstad ambisjoner om å selge tobakk, sjokolade og lodd.

Artikkeltags