Den 12. mars bestemte norske myndigheter at store deler av samfunnet skulle stenges ned for å få kontroll på utbredelsen av Covid-19-viruset. For første gang siden andre verdenskrig ble den frivillige idretten stengt ned i Norge og all organisert trening og konkurranser ble avlyst på ubestemt tid. Nedgangen i antall smittede og døde i Norge viser at dette var en riktig og nødvendig avgjørelse. Men hvilke konsekvenser vil denne idrettspausen få for den organiserte idretten og dens medlemmer? Og hvordan bør idretten startes opp igjen på en best mulig måte?

Idrettens betydning for enkeltmennesker og på samfunnsnivå bør ikke undervurderes. Viktigst er gleden og mestringen som man kan oppleve gjennom idrett. I tillegg skaper idretten nytteverdier som personlig utvikling, bedre helse og fellesskap på tvers av alder, sosiale ulikheter og etnisk bakgrunn. Idrettspausen har fått økonomiske konsekvenser for idrettsorganisasjonene som følge av avlyste arrangementer og kan bli en utløsende faktor som øker frafallet i idretten.

Innen utgangen av mai rapporterte Norges Idrettsforbund (NIF) at norsk idrett totalt hadde tapt 1,5 milliarder kroner. En god del særforbund, særkretser og idrettslag ble satt i en vanskelig økonomisk situasjon. I Innlandet har de fleste mindre idrettslagene kommet seg gjennom krisen uten store økonomiske tap. Men avlysning av større arrangement har ført til vesentlig vesentlige økonomiske tap for enkelte idrettslag. Det samme gjelder for store anleggseiere som Lillehammer Olympiapark, Hamar Olympiske Anlegg og Gjøvik Olympiske Anlegg da alle arrangementer ble avlyst eller utsatt.

Frafall i overgangen fra barneidrett til ungdomsidrett er allerede en av de største utfordringene som idretten står ovenfor. Tall fra NIF viser at over 90 prosent av norske barn under 12 år er eller har deltatt i organisert idrett, mens denne andelen har sunket til cirka 40 prosent ved 17-års-alderen. Det er allerede kommet tydelige signaler på at idrettspausen vil få konsekvenser for deltagelsen i enkelte idretter. For eksempel viser en undersøkelse gjennomført av TV2 at samtlige fotballkretser i Norge opplever et stort antall avmeldinger av lag til høstens seriespill for aldersbestemte lag. Det samme gjelder for den voksne breddefotballen.

Idrettspausen har høyst sannsynlig ført til mer stillesitting for mange barn og unge. Pausen kan føre til at flere glemmer de gode opplevelsene gjennom idrett og kan øke nivåforskjellen mellom utøverne. For mange unge kan fraværet av konkurransene og avlysningen av sommerens cuper svekke motivasjonen til å fortsette. En trangere familieøkonomi som følge av tapt inntekt under korona-krisen kan gjøre det enda vanskeligere for enkelte foreldre å betale for barnas idrettsdeltagelse.

Fra slutten av april ble det åpnet opp for organisert trening som fulgte gjeldende smittevernregler. Individuelle idretter som ikke innebærer direkte fysisk kontakt kunne starte opp med både trening og konkurranser. Digitale hjelpemidler åpnet muligheten for å gjennomføre alternative konkurranser.

Lagidretter og kontaktidretter har hatt større problemer med oppstarten av sine idretter. Størst diskusjon har det vært rundt åpningen av den voksne breddefotballen. Breddehåndballen er i samme situasjon og lagene fra 2.divisjon får utsatt sin seriestart.

Myndighetenes helsemessige argumenter for å holde voksenidretten stengt når de åpner andre deler av samfunnet har vært vage. Det kan se ut til at myndighetene har foretatt prioriteringer ut fra samfunnsøkonomiske hensyn på bekostning av deler av idretten og kulturlivet.

Etter flere måneder borte fra idretten vil mange være «rustne» og ikke ha det samme treningsgrunnlaget som de hadde før pausen. En annen utfordring er økt risiko for skader som følge av økt belastning i oppstarten. Det blir viktig å ta spesielt vare på de som stod i fare for å falle fra allerede før idrettspausen. Samtidig er det viktig å ta være på leken og egenverdien ved idretten. Idrettens visjon om «idrettsglede for alle» blir viktigere enn noensinne.

En forutsetning for et godt og variert aktivitetstilbud er velfungerende idrettsorganisasjoner på sentralt, regional og spesielt lokalt nivå. Det er sentralt at idrettslagene overlever økonomisk og ikke minst at frivilligheten tar seg opp igjen etter idrettspausen.

Regjeringens to krisepakker har bidratt til at idrettsorganisasjonene får dekket deler av inntektstapet ved avlyste konkurranser. Offentlig støtte for å opprettholde driften av idrettslagene er en nødvendig investering for å sikre et godt idrettstilbud til både barn, unge og voksne.

Idrettslag er avhengig av at frivillige bidrar. Et anslag viser at den samlede verdien av frivilligheten blant Innlandets 157.000 medlemmer av 744 idrettslag, tilsvarer rundt 1,4 milliarder kroner per år. Det er grunn til å anta at mange vil ha en sterk motivasjon for å bringe eget idrettslag på bena igjen etter pausen, samt å ta del i fellesskapet som idretten skaper for lokalmiljøet. Men frivilligheten kan møte utfordringer. Selv om forskning viser at den totale mengden av frivillighet i idretten er ganske stabil, kan en påvist svakere koblingen mellom medlemmer og idrettslag bli ytterligere svekket etter pausen.

Selv om idrettspausen har satt idretten i en uheldig situasjon, kan denne situasjonen brukes til refleksjon og ny-tenkning rundt idrettens virksomhet. For eksempel kan nye digitale løsninger og alternative konkurranseformene nå nye grupper av deltagere og gjøre det billigere å delta. Samtidig har sannsynligvis en del særforbund, idrettslag og anleggseiere gjort seg verdifulle erfaringer på hvor sårbart det er å være avhengige av inntekter fra større idrettsarrangement. Krisen kan føre til at organisasjonene blir mer nøkterne i sin økonomiske styring.

Vi er inne i en periode med en økning i antall Covid-19 smittede på grunn av at flere har et mer avslappet forhold til smittevern og økt reiseaktivitet i sommerferien. Om vi ikke får en ny nasjonal nedstenging, må ganske sikkert idrettslag innenfor mindre geografiske områder eller idrettsmiljøer knyttet til enkeltidretter stenges ned for en ny periode, slik som ved NTG Lillehammer der alle elever og ansatte er satt i karantene. Derfor er det viktig at idrettsbevegelsen går foran som et godt eksempel og følger smittevernreglene etter beste evne. Så får vi bare håpe at idretten utover høsten kan inkludere alle aldersgrupper og alle idretter på alle nivåer.

Innlegget er kortet ned, red. anm.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter og gir uttrykk for skribentens meninger.