Vi lever i et Norge der informasjon og kunnskap nærmest er tannhjulene i hvordan samfunnet vårt fungerer. Da er det viktig at informasjonen rundt oss blir tydelig og tilgjengelig for alle.

Det betyr blant annet:

• Stor nok skrift

• Gode nok kontraster mellom skrift og bakgrunn

• At det brukes et enkelt språk

• At du kan komme helt inntil det som skal leses

• At det er gode nok lysforhold.

Å ikke få med seg nødvendig og viktig informasjon kan få alvorlige følger. Alt fra allergiske reaksjoner og stort matsvinn, til misbruk av personopplysninger og at vi ikke når bussen vi skal ta.

Vi ser, ut fra våre undersøkelser, en svak oppgang fra i fjor. Det betyr at utviklingen går i feil retning, både når det gjelder FNs bærekraftsmål nr. 12 «ansvarlig forbruk og produksjon». Denne omhandler å minske matsvinn. Bransjeavtalen om matsvinn der regjeringen sammen med matbransjen har et mål om å halvere matsvinnet i Norge innen 2030. I Norge ble det kastet omtrent 85 kilo spiselig mat per innbygger i 2020.

En fersk, landsrepresentativ undersøkelse utført av Opinion på vegne av Blindeforbundet, viser at så mange som tre av fire kaster mat som man kanskje kunne brukt, som følge av uleselig holdbarhetsdato eller annen uleselig informasjon.

Dette vil Blindeforbundet nå bidra til å få slutt på gjennom kampanjen «Opp med skrifta!».

Blindeforbundet vil at informasjonen i samfunnet skal være lesbar for alle, slik at ingen skal føle seg unødvendig synshemmet på grunn av dårlig presentasjon av informasjon.

For at flest mulig skal kunne lese matvareinformasjonen, er det blant annet viktig at skrifta er stor nok og at det er gode kontraster mellom skrift og bakgrunn. Likevel møter vi på uleselig informasjon overalt, slik som produktinformasjon på mat, drikke og husholdningsartikler. Som denne undersøkelsen viser, må skrifta opp, for å unngå uheldige konsekvenser som matsvinn.

Produsentene må lytte og ta ansvar. Vi skal gjøre de oppmerksomme på problemet og kreve endring. Formålet med denne undersøkelsen er å finne ut hva befolkningen i Norge synes om lesbarheten på informasjonen vi har rundt oss. 1002 mennesker over 18 år har svart på undersøkelsen.

Andre interessante funn i undersøkelsen:

* 6 av 10 irriterer seg over dårlig lesbarhet

* Et klart flertall i befolkningen sier de blir irritert over dårlig lesbarhet, for eksempel på matvarer, skilt, nettsider og lignende

Her er de eldre aldersgruppene overrepresentert. I aldersgruppene 45-59 år og over 60 år er det henholdsvis 63- til 67 prosent som opplever irritasjon. Det er ingen vesentlige forskjeller mellom kjønnene, utdanningsgruppene eller landsdelene.

Det er helt unødvendig at over halvparten av befolkningen skal irritere seg og føle seg som synshemmede på grunn av for liten skrift på produkter og viktig informasjon.

Utilgjengelig og uleselig informasjon er noe som irriterer og engasjerer folk, så produsenter, leverandører og butikker burde ta dette på største alvor. Denne type irritasjon vil også ha konsekvenser i forhold til at forbrukere lar være å kjøpe produkter der viktig informasjon er uleselig. En undersøkelse gjort i fjor viser at 1/3 av befolkningen lar være å kjøpe et produkt på grunn av utilgjengelig informasjon.

500.000 i befolkningen har enten selv fått allergisk reaksjon, eller hatt noen i nærheten som har fått det, som følge av uleselig informasjon. 11 prosent oppgir at de selv har spist mat de er allergiske mot – eller gitt mat til andre som disse var allergiske mot – fordi de ikke kunne lese hva varen inneholdt.