Om månelandinger og sånt

HISTORISK: Earthrise er navnet på bildet som ble tatt av astronauten William Anders på den historiske Apollo 8-romferden, den første bemannede reisen til månen. Apollo 8 landet ikke på månen, men bildet ble tatt mens Apollo 8 gikk i bane rundt den.

HISTORISK: Earthrise er navnet på bildet som ble tatt av astronauten William Anders på den historiske Apollo 8-romferden, den første bemannede reisen til månen. Apollo 8 landet ikke på månen, men bildet ble tatt mens Apollo 8 gikk i bane rundt den. Foto:

Av
DEL

MeningerI sommer var det 50 år siden månelandingen. Øyeblikket samlet en hel verden, flere millioner mennesker fulgte måneferden på TV.

Kanskje viktigere enn den tekniske og vitenskapelige bragden var at vi kunne se jorda som vår plass i verdensrommet. Jorda ble med ett et sårbart og ganske lite sted i et hav av uendelige og ukjente farer. Bildet av den blå planeten vår markerte et paradigmeskifte. Det ble lettere å kunne samles om betydningen av en bærekraftig fremtid, som vi må sikre i fellesskap siden planeten er et lukket system der alt avhenger av alt annet.

I 1968 ga R. Buckminster Fuller ut boka som på norsk er kjent som «operasjonsmanual for romskipet jorden». Han var en visjonær arkitekt og ingeniør som tenkte helhet og bærekraft, og visste at små valg kan gjøre en stor forskjell. Boka og bildet av jorda som ble kjent samme år, hjelper mange av oss til å se at vi må samarbeide for å overleve med knappe ressurser og ingen synlig kaptein. Fuller ville at vi som jobber med fremtidens løsninger må gå foran: «So, planners, architects, and engineers take the initiative. Go to work.” Månelandingene bidro til at begrepet «rakettforskning» ble positivt og en slags referanse på vanskelige ting - og alt som var mulig.

Visste du at vi har et ledende miljø på bærekraftig vareproduksjon ved NTNU Gjøvik?

Vi er historisk tilknyttet små og større klynger av rakettforskere, ingeniører og verdensledende utviklings- og produksjonsmiljøer i og rundt Raufoss. Vi bidrar til å styrke og utvikle industrien lokalt, nasjonalt og globalt- med teori og lab’er, gjennom masteroppgaver eller i større forskningsprosjekter. Ett eksempel er Smartbolt-prosjektet med Dokka Fasteners. I dette prosjektet forsøker vi å utvikle avansert, strømgjerrig sensorteknologi for å unngå unødig etterstramming av store bolter og samtidig ta vare på sikkerheten.

Våre studenter bidrar til å utvikle bedre datadrevet vedlikehold, fleksible automatiseringsløsninger og med ny anvendt kunnskap om bærekraft, teknologi og kontinuerlige forbedringsprosesser. Andre løser oppgaver innenfor digitalisering og strategi for bedre søppelsortering og bruk av biokull for en klimanøytral prosessindustri.

Etter mange år med tester og utvikling virker det nå klart at Equinor vil satse videre på Havvind. Det kan bli gode nyheter for Dokka Fasteners, som har levert bolter til vindturbiner helt siden 80-årene. Snart vil de også kunne tilby nye tjenester knyttet til smarte bolter. Yara vil satse på «grønt» hydrogen til produksjon av kunstgjødsel-både globalt og i Porsgrunn. Det kan være bra for Hexagon på Raufoss - og for hele komposittmiljøet i Norge. Produksjon, lagring og transport av hydrogen som en «energibærer» vil sikre fornybar kraft der kabler og ladetider blir upraktisk.

Innovasjonene som må til for å utvikle et bærekraftig samfunn (globalt) må skje i et samspill med forskningsdrevet kunnskap og vitenskap. Det er også viktig med engasjerte enkeltpersoner som stiller gode, vanskelige spørsmål.

Vi som utdanner ingeniører og systemutviklere er avhengig av å møte studentene og virksomheter der de er, og de beste forskningsprosjektene skjer i strategisk fellesskap. Alle gode løsninger kan gjøre en forskjell og bidra til at vi kan sikre bærekraftig bruk av ressurser. Og ikke minst sikre bærekraftige økosystemer samtidig som vi kan gi mat og sikre gode liv til alle som deler denne planeten.

Forskningsdagene er en god mulighet for oss forskere å vise frem noe av det vi jobber med. Vi håper det vil skape et engasjement og øke nysgjerrigheten, og forhåpentligvis gi deg noen svar på det du lurer på.

Niels Peter Østbø, Førsteamanuensis ved NTNU i Gjøvik

Niels Peter Østbø, Førsteamanuensis ved NTNU i Gjøvik Foto:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags