Gå til sidens hovedinnhold

Om grafer og odelsgutter

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sykehusdebatten har dessverre utviklet seg til en diskusjon om høyder på grafer. Dessverre, fordi hver og en kan få akkurat den grafen man vil, alt ettersom hvordan man definerer aksene. I så måte ser jeg at 45 minutter har blitt et populært punkt på x-aksen. Uvisst av hvilken grunn.

Når jeg søker å ha et system i skap og hyller i heimen, setter jeg alltid kaffekoppen ytterst og lettest tilgjengelig, for den bruker jeg hver dag, og opp til mange ganger om dagen. Det blir krevende å bruke tid på å lete fram den.

Adventstake, hekksaks og annet som bare brukes en gang i året, kan stues lenger bort, for i det store perspektiv spiller det liten rolle å bruke 5 minutter ekstra på å finne fram dette. Atter andre ting som nesten aldri brukes, havner innerst og øverst.

Når det gjelder pasienters avstand til et sykehus, blir det som ei hekksaks. De fleste av oss skal bare benytte sykehuset noen ganger i livet, så om avstanden da er 10, 15, 20 eller 25 mil, spiller liten rolle. Bare behandlingen er god og effektiv, som ei hekksaks skal være.

Når det dog gjelder de ansatte, som skal på jobb hver dag, blir det som kaffekoppen, da må sykehuset være i den absolutte nærhet. Og da blir 45 minutter på x-aksen altfor mye. Da må man ned i 5-10 minutter med sykkel eller gange.

Det er i så måte også et håpløst argument at rv4 skal bygges ut, og man kan rase fra Gjøvik til Moelv i 110 km/t. Da har man i alle fall ikke tatt klimakrisen innover seg.

Hvis 4000 ansatte må kjøre 4 mil ekstra hver dag for å komme seg til og fra jobb, og de kjører en bil som bruker 0,5 liter bensin på mila, blir dette 18,5 tonn ekstra CO2 hver dag, eller cirka 4500 tonn årlig.

Og kom nå ikke med det utslitte argumentet at om 10 år kjører alle elbil. Elbiler er klimavennlige bare den dagen strømmen elbilene går på, er produsert fornybart. Altså med vann, vind, sol og bølge. Så da må vi i så fall akseptere at alle fossene våre blir bygget ut, at det bygges et hundretalls vindmøller i alle kommuner, og at det bygges strømkabler til Europa slik at andre land kan få billig norsk, fornybar kraft som erstatning for olje-, kull- og gasskraft. Den som ikke ønsker dette, må i alle fall sørge for at biltrafikken på E6 og rv4 blir minst mulig. Og det blir den altså ikke ved å legge et hovedsykehus til Moelv.

Når Alice Beate Andersgaard regner innsparte kroner med et hovedsykehus i Moelv, er dessverre ikke økte CO2-mengder med i regnskapet, for naturkatastrofer berører bare Sykehuset Innlandets budsjett når det er snakk om personskader, ikke når skadene bare er materielle i milliardklassen.

Derfor må plassering av sykehus opp på nivåer over leger, brukerutvalg og styrer i et helseforetak. For konsekvensene rekker langt utover disses kompetansenivå.

Et brukerutvalg skal selvsagt ha en mening om behandlingstilbud, men når det gjelder plassering av et sykehus, skal ikke deres mening ilegges stor vekt.

Ei heller ordførere rundt omkring. Vi har de siste månedene sett den ene ordføreren etter den andre tyte fram i avisinnlegg og digitale møter, og prate faglige rapporter midt i mot, og med sitt budskap at «hvis Mjøssjukehuset flyttes så mye som en meter nærmere Hamar, da er je itte mæ mer, da er det itt’no mer samarbeid». Som et sta esel oppfører de seg. Som en bortskjemt unge. Ja, som en odelsgutt på Evenstad. Dere vet, han som ikke ville ha lefskliningen likevel.

I noen kretser kalles visst dette demokrati.

Men redningen ligger heldigvis i et null-pluss-alternativ, som nå skal utredes som et reelt alternativ, ikke bare som referanse. Dette innebærer et nytt sykehus på Hamar, og at sykehusene på Gjøvik, Lillehammer og Elverum består. Dersom fornuften seirer, og dette nye Hamar sykehus bygges på Sanderud, har dette alle muligheter til å utvikle seg til et hovedsykehus med alle funksjoner. Til beste for pasientene. Til beste for de ansatte. Til beste for Innlandet. Og ikke minst til beste for klimaet.

For den regjeringa som binder seg til et klimakutt på 50 prosent innen 2030, må vrake et Mjøssykehus i Moelv. Noen partier som higer etter statsrådsplasser til høsten, vil sågar ha 70 prosent reduksjon.

Vi gleder oss over det. Og vi gleder oss til det.

Kommentarer til denne saken