Gå til sidens hovedinnhold

Om FK Gjøvik-Lyn og kommunen

Artikkelen er over 2 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Senterpartiet i Gjøvik ønsker ikke at noen av våre lokale lag og foreninger skal gå konkurs. Derfor mener vi det er bedre å la rådmannen finne ut hva slags muligheter som ligger i en forhandling med FK Gjøvik-Lyn i stedet for å sende dem til skifteretten. Hvorfor? Fordi vi først og fremst er opptatt av barne- og ungdomsaktivitetene i klubben. Vi er smertelig klar over at det ikke nødvendigvis er disse aktivitetene som er årsak til underskuddene de siste årene, men samtidig er det vår oppfatning at barn og unge kunne blitt skadelidende dersom klubben nå skulle gått konkurs. Det er veldig uklart hva slags konsekvenser det kunne gitt. Vi ønsker ikke å la en klubb havne i en situasjon der barn & unge kan bli uten tilbud på grunn av voksnes feil. Et idrettslag i dag er som oftest noe mer enn bare et sted å spille fotball, slik er også FK Gjøvik-Lyn. Derfor er det viktig at vi også ser på den øvrige samfunnsrollen en idrettsforening har i sitt nærområde.

Slik vi oppfatter situasjonen er det også vilje i klubben til å rydde opp. Som formannskapet har gjort det veldig klart, særlig i møtet der vi fikk presentasjonen om stoda i klubben, er forhandlinger og redningsaksjoner ikke noe vi vil gjennomføre mange ganger. Vi stoler imidlertid på at det nye klubbstyret har sagt seg villige til å rydde opp. Vi tar dem på ordet, og derfor regner vi også med at de rydder opp i den ballasten som eventuelt fører til regnskap i ubalanse.

For oss i Senterpartiet er det viktig at Gjøvik kommune er en samarbeidspartner som stiller krav. Når rådmannen nå har fått i oppgave å forhandle med klubben, er det ikke dermed sagt at all gjeld skal fjernes og at det skjer uten betingelser. Snarere tvert imot. Gjøvik kommune stiller opp i en krisesituasjon, men skal samtidig være en samarbeidspartner som stiller krav. Det er viktig for å sikre likebehandling av klubbene. Vi ser at det er lag og foreninger i Gjøvik som driftes godt selv om klubbene har store anlegg og som har en stor dugnadsbelastning på foreldre, foresatte og tillitsvalgte. Derfor forventer vi at rådmannen i de kommende forhandlingene også stiller krav til hva klubben kan gjøre av egen innsats for å få hjulene til å gå rundt - og uten å havne i en slik situasjon igjen.

Det er alltid vanskelige avveininger å gjøre når slike saker kommer på bordet. De siste årene har Gjøvik kommune lagt penger på bordet en rekke ganger til idrettslag som vil bygge anlegg og sørge for tilbud; vi ser det i Redalen, på Biri, på Vind og ellers store og små investeringer. Dette er framtidsrettede vedtak fordi det holder folk i alle aldre i aktivitet og skaper lokalt engasjement. V håper rådmannen får til gode drøftinger med FK Gjøvik-Lyn og at det legges en realistisk plan for den videre drift av klubben. Så er det også slik at dersom rådmannen har behov for flere drøftinger om dette framover, kan han komme tilbake til formannskapet for videre behandling. Jeg håper imidlertid å unngå at vi havner i en situasjon der en klubb går konkurs før vi i det minste har prøvd å se på de muligheter som finnes før det eventuelt skjer.

Så registrerer vi at Miljøpartiet kommer med temmelig sterke anklager om at «noen lag og foreninger har lettere tilgang til kommunens beslutningstakere og økonomisk støtte enn andre.» Det er en påstand som de bør få legge fram bevis for. Hvis ikke får de la være å komme med slike antydninger.

Når det til slutt gjelder støtten til Ingvild Flugstad Østberg, som også Miljøpartiet er imot, så får vi bare leve med det. Det gleder hvert fall oss i Senterpartiet at vi gjennom vinteren har radio og TV-reportere som snakker om hjemkommunen sin – og ikke minst snakker Flugstad Østberg sjøl om hvordan hun i alle år har kunnet trene i skiløyper og anlegg som er tilrettelagt av frivillige og kommunen. Ser vi på den kommunale støtten vi har vært med på å gi til lokale lag og foreninger de siste årene, som dreier seg om mange millioner kroner, framstår det som smålig å være imot en liten bevilgning til en av våre fremste Gjøvik-ambassadører.

Kommentarer til denne saken