Gå til sidens hovedinnhold

Om å redde døgnplasser i BUP – den andre sannheten

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er kjempet for å redde Kringsjåtunet som behandlingssted for ungdom med psykiske lidelser. Det ser ut til at kampen har nådd frem. Det lyder udelt positivt, men la oss skape noen skår i gleden.

BUP i Sykehuset Innlandet består av døgnbehandling og poliklinisk behandling. Døgnbehandling kan være akutt, øyeblikkelig hjelp, eller elektiv, som er planlagt. Poliklinikkene «eier» de elektive plassene. Elektive innleggelser drøftes og avgjøres i Koordineringsforum, med representanter fra døgn og poliklinikk. Her redegjøres for poliklinikkenes behov og døgnenhetenes kapasitet. Kringsjåtunet har elektive innleggelser, og dekker Opplands-siden. Tilsvarende enhet på Sanderud dekker Hedmarks-siden. Sanderud har også akuttenhet som dekker hele Innlandet. Målgruppen er ungdom 12-18 år. Enhet for barn og familie på Gjøvik har barn under 12 år.

Poliklinikkene i Innlandet har over tid hatt høy arbeidsbelastning, hvilket har ført til lange ventelister, og til at barn og unge har måttet vente lenge på helsehjelp. Dette må gjøres noe med.

Døgnenhetene har derimot hatt ledige senger. Dette er poliklinikkene vært kjent med via Koordineringsforum, men det er ikke et mål i seg selv å legge inn ungdom til døgnbehandling om det ikke er nødvendig. Dermed oppstår skjevhet mellom døgnplasser og polikliniske plasser. Pasientene kan ikke spres jevnt utover, uten at det foreligger en faglig og etisk vurdering.

Det bevilges ikke flere penger. Eventuelle forbedringer eller endringer må skje innenfor budsjettet. Dagens situasjonen vil ikke fungere over tid. Poliklinikkene kneler. Det ble dermed igangsatt en prosess, hvor man så på hvilke ressurser man har, og bedre utnyttelse av disse. Ansatte fra poliklinikkene og døgn har deltatt i denne prosessen. Flere alternativ ble drøftet, og man landet på å ta ned antall døgnplasser, slik at tilbudet i større grad tilsvarer etterspørselen. Ved samlokalisering kan man likevel bevare et faglig attraktivt miljø. Man kan ikke overføre midlene til poliklinikkene, men det kan opprettes arenafleksible team som kan driftes av døgn og avlaste poliklinikkene.

Arenafleksible team som skal serve hele Innlandet er utfordrende, fordi det er store avstander, men det er gjennomførbart. BUP Akutt på Sanderud hadde et slikt team i flere år. Ansatte i teamet hadde sine timer i bil og tidlige morgener, men de hadde fleksibel arbeidstid, ble gode til å koordinere, og de møtte ikke daglig opp på Sanderud. Teamet var godt fungerende, men måtte gi tapt ved en av mange innsparinger i SIHF.

Det er også gjennomført et samarbeidsprosjekt mellom BUP Sanderud og BUP poliklinikk på Hamar, hvor ansatte ved Sanderud har jobbet ambulant med pasienter tilhørende poliklinikken. Prosjektet har hatt positive tilbakemeldinger, både fra pasienter, pårørende, og ansatte ved Sanderud og poliklinikken.

Disse erfaringene ønsket man å videreføre for å hjelpe flere ungdommer, og avlaste poliklinikkene. Det forventes økning av psykiske lidelser blant unge som følge av koronasituasjonen. Disse vil først og fremst poliklinikkene møte, ikke døgn, og kapasiteten i poliklinikkene er sprengt.

Nedleggelse av arbeidsplasser er sjelden godt nytt, og engasjementet blant ansatte på Kringsjåtunet er forståelig. Nå ser det ut som at engasjementet har nådd frem, og Kringsjåtunet kan bestå.

Da er vi tilbake til start. Dagens tilbud opprettholdes. På papiret ser det fint ut, men hvordan kan det være en god løsning å bevare organiseringen som har bragt oss i den situasjonen vi er i nå? Hvordan kan det være en god løsning å svare opp mangel på polikliniske plasser med å bevare ubrukte døgnplasser? Hvem hjelper vi?

Det er underlig at i en kamp som skal være for ungdommer i Innlandet, nevnes ikke poliklinikkene i en bisetning en gang, og det er her den store utfordringen ligger, ikke i døgn. Hvorfor er ikke det nevnt i noen av innleggene som er publisert? Det har fremkommet spekulasjoner om at poliklinikkene ikke har vært godt nok kjent med at det er ledig kapasitet i døgn, men det kan ikke stemme, fordi samarbeidet med poliklinikken er så tett gjennom Koordineringsforum.

Det har trolig vært lett å få politikerne på lag. Disse skal til valg, og det ser bra ut på papiret å redde døgnplasser for ungdom som sliter psykisk. «Nedleggelse» har negativ klang, og det er ikke tilfeldig at en velger det begrepet fremfor «bedre ressursutnyttelse» som dette var ment å bli.

Kommentarer til denne saken