Gå til sidens hovedinnhold

Oljefondet som sparebøsse

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det siste årets prøvelser har for alvor bevist for hver og en av oss hva vår felles sparebøsse, Oljefondet, betyr for oss. Selv om vi også i Norge har merket pandemien har oljepengene gjort at bedrifter overlever og de som ikke har kunnet gå på jobb isteden har fått tilbud om utdanning.

Sist uke feiret Oljefondet 25-årsjubileum, men historien startet en stund før det. Det var daværende finansminister fra Høyre, Arne Skauge, som i 1990 la fram forslag til loven om Oljefondet. De fire bærende prinsippene gjelder fortsatt:

Oljeinntektene defineres presist

Alle investeringer skjer i utlandet

Den årlige overføringen til statsbudsjettet skjer som ett beløp

Staten bygger ikke opp gjeld samtidig som fondet bygges opp. Oljefondet viser statens reelle finansformue

Handlingsregelen kom noe senere og er 20 år gammel. Fondet vokser og det økonomiske handlingsrommet har økt år for år. Oljefondet og handlingsregelen har blitt godt ivaretatt av vekslende regjeringer. Der Arbeiderpartiets daværende finansminister fikk skrive den uendelig lange summen, nesten 2 mrd. kroner, på sjekken til daværende statsminister Jens Stoltenberg i 1996, var det de borgerlige partiene som først fremmet forslaget om fundamentet oljefondet skulle bygges på.

Langsiktighet og trygg styringsevne et grunnleggende viktig når vi snakker om vår felles sparebøsse Oljefondet. Derfor er jeg sterkt imot at Oljefondet skal brukes som politisk verktøy slik flere av partiene på sosialistisk side åpner for.

Vi vet det blir vanskeligere tider framover. Tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem tok derfor ikke for hardt i når han 31. mai uttalte til Aftenposten at «respekten for penger bør økes noe».

Kommentarer til denne saken