I desember skal alle landets kommunestyrer fastsette gebyrene for vann og avløp for 2023. I år blir dette særlig preget av økte renter og høye energipriser, og det treffer hele kommune-Norge.

Vann- og avløpstjenestene leveres etter selvkostprinsippet, det vil si at innbyggerne må betale for hva det koster å få levert rent vann i springen og for at avløpsvannet transporteres bort og renses før det slippes tilbake i naturen. Fordelen med det er at vann- og avløpstjenestene, som er helt grunnleggende for at folk kan leve og bo i et moderne samfunn, ikke behøver å konkurrere om knappe ressurser med andre gode formål en kommune har ansvaret for.

Ulempen er selvsagt at innbyggerne direkte får merke det på gebyrene i perioder med behov for store investeringer, eller situasjoner der andre innsatsfaktorer for å produsere og levere tjenestene brått blir dyrere.

Situasjonen vi har nå, med etterdønninger av pandemi, krig i Europa og økt inflasjon, treffer vann- og avløpstjenestene på tre måter.

Infrastrukturen som kreves for å produsere og levere vann- og avløpstjenester koster mye å bygge, men har lang levetid. De fleste kommuner lånefinansierer slike store investeringer, og rentekostnader og andre kapitalkostnader fordeles over nedskrivingsperioden og regnes inn i gebyrgrunnlaget. For det andre er infrastrukturen for vann og avløp svært komplisert, med mange store prosessanlegg og pumpesystemer som krever mye energi. For eksempel er vann- og avløpsetaten i Oslo kommune, Oslo VAV, en av de største forbrukerne av strøm i hovedstaden.

I tillegg er kommunene avhengige av et godt samarbeid med det private næringslivet og leverandørindustrien. 70 prosent av kommunenes omsetning på vann- og avløpstjenestene går ut igjen til kjøp av varer og tjenester i dette markedet. Leverandørene har også fått store kostnadsøkninger som de må dekke inn gjennom høyere priser til sine kunder. Disse tre forholdene bidrar nå til behovet for ekstraordinær økning av gebyrene.

Selv om vi kan forvente at inflasjonen dempes i 2023, og at vi med det får en mer stabil rente, vil gebyrene for vann- og avløpstjenester fortsette å øke. Vi må tilpasse oss endret klima, strengere rensekrav og befolkningsvekst, og har i tillegg økende behov for å skifte ut gamle rør. Disse investeringene er helt nødvendige for å trygge vann- og avløpstjenestene for kommende generasjoner.

Vi er heldige i Norge som har rikelig med vannressurser. Kloke investeringer gjør at vi, som ett av få land i verden, har trygt og godt drikkevann i krana til en relativt sett billig penge. En gjennomsnittlig norsk husstand betaler om lag 28 kroner dagen for vann- og avløpstjenestene, og vi betaler i snitt cirka 2 øre for en liter hygienisk trygt drikkevann levert rett hjem.