Økonomiske utfordringer i Sykehuset Innlandet (SI). Del 2

Folkemøte ¬ Sykehusaksjonen ¬ Størk Hansen og Morten Lang Ree

Folkemøte ¬ Sykehusaksjonen ¬ Størk Hansen og Morten Lang Ree

Av
DEL

Meninger

Det har vært mye sutring fra forskjellige miljøer i Hedmark om at sykehusene i Oppland driver altfor dårlig, – at «store underskudd» må stoppes og at store nedskjæringer i Oppland må foretas – fort. SI-ledelsen selv, følger opp, og sprer motsetninger mellom sykehusene, med «kreftsvulsten» helseforetaksmodellen som «bakteppe».

Mener de at de sykehusansatte i Oppland sløser med penger i «hytt og vær» og at «partyfaktoren» er for stor? Eller mener de at behandlede pasienter i Gjøvik/Lillehammer ikke er reelt syke?

La oss nå gå 19 år bak i tid for å se på hvordan situasjonen var i de to fylkene:

Hedmark hadde 4 relativt små akuttsykehus og ingen distriktsmedisinske sentra (DMS). Oppland hadde to større akuttsykehus og to DMS-er. Kostnadsnivået pr. behandlet pasient var klart lavere i Oppland enn Hedmark.

Ved funksjonsfordelingen som SI foretok i 2004, ble Hamar/Elverum tildelt forholdsvis flere kirurgiske funksjoner enn Opplandssykehusene. Dette er fortsatt økonomisk gunstig for Hedmark.

Den største skjevfordelingen av ressurser mellom de to fylkene skyldes at Hedmark har en høyere bemanningsfaktor i spesialisthelsetjenesten enn Oppland (antall ansatte pr. 1000 innbyggere). Så seint som i 2018 (før Kongsvinger ble overført til AHUS) utgjorde forskjellen ca. 6 %. Ved beregningen er det tatt hensyn til forskjell i størrelse på befolkning og forskjellige avtaler om ansvarsfordeling (Nes, Jevnaker, Ringsaker). Sagt på en annen måte, betyr dette at Hedmarksykehusene hadde ca. 90 stillinger flere enn Opplandsykehusene. Det må være åpenbart for enhver at kuttutfordringene i Oppland er betydelig større enn i Hedmark. Og, det er mer enn bemerkelsesverdig at verken administrasjon eller styre ikke har synliggjort denne forskjellen. De har ikke bare tillatt mobbingen av Gjøvik/Lillehammer for åpen mikrofon stå uimotsagt, men til og med ført denne videre i egne avisuttalelser. Verre kan det nesten ikke bli. I det påbegynte år skal Opplandsykehusene fortsatt få svi, ved ytterligere borttak av senger og sykehuspersonale.

Vi er av den klare mening at Gjøvik og Lillehammer sykehus har vært, og fortsatt er, veldrevne sykehus både faglig og økonomisk. I norsk sammenheng er de relativt store sykehus. Ved godt samarbeid og fornuftig bruk av regionsykehus, vil det være mulig å kanalisere ressursene til Opplandsbefolkningen på en langt bedre måte enn den sløsingen det nå legges opp til.

Oppland Sentralsykehus (OSS) var et av landets mest kostnadseffektive sentralsykehus. Etableringen av DMS-ene på Fagernes og Otta, med store muligheter for videreutvikling, ble realisert. Dermed kunne man også realisere et felles mål om et tilnærmet likeverdig helsetilbud, uansett alder, bosted og økonomi.

For å forstå hva som har forårsaket denne fortvilte situasjonen for sykehusene i Oppland, må vi gå tilbake i tiden, til 2002–3. Da ble en del strategier lagt, – og vedtatt satt ut i livet. Mye av galskapen ble satt i verk i andre halvår i 2004.

Flere strategiske kirurgiske funksjoner med gunstig finansiering, ble tatt fra Oppland.

Resultatene lot ikke vente på seg. Fra å være av landets best drevne sykehus, ble sykehusene i Oppland redusert til underskuddsforetak. For Hamar sykehus ble det et motsatt resultat. Dette skulle bygge opp om drømmen om et storsykehus nær Hamar.



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags