Aksjon ny landbrukspolitikk

:Illustrasjonsbilde

:Illustrasjonsbilde

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerLandbrukspolitikken handler ikke om bøndene.

NRK Brennpunkt sin dokumentar «Framtidsbonden» har denne uka belyst et fundamentalt problem som vi i norsk jordbruk står ovenfor: Tilliten til norsk matproduksjon. På den ene sida markedsføres maten fra norsk jordbruk med beitende kyr, friske fjellheimer og romantiske landskapsbilder. På den andre sida har landbrukspolitikken over tid stimulert til volum og lave priser. Stadig mindre norsk jord er i bruk. Husdyrproduksjonen baseres på økende mengder importerte fôrråvarer. Det beites mindre. Dyrene holdes mer inne. Landet gror igjen.

Argumentet har vært at denne satsingen på store volum er en klok strategi for å styrke vår konkurransekraft ovenfor jordbruket i utlandet. Vi skal konkurrere med utlandet på volum og pris. Volumjaget har blitt finansiert av stadig mer kraftfôr til dyrene, stadig mer tilskudd til stordrift og mer sentralisert produksjon. Dette har gitt store volum og lave priser. Men på veien har de politiske målene med matproduksjonen blitt utfordret, og kvalitetene ved den norske matproduksjonen redusert. Selvforsyningsgraden er nå under 40 prosent.

Disse problemene kommer tydelig fram Brennpunkt-programmet. I tillegg kan det også nevnes at økonomien i norsk jordbruk er i ubalanse. Det er ikke slik at bøndene nødvendigvis blir rike av at noen få produserer mye mat på importert fôr og tilskudd. Gjeld og kostnader vokser, samtidig som realinntektene faller. Markedsinntektene er i dag lavere enn produksjonskostnadene, og tilskuddene utgjør i dag mer enn sektorens totale arbeidsinntekt. Vi produserer oss til fant.

Norsk jordbruk løsrives både fra ressursgrunnlag og driftsøkonomi. I tillegg er denne utviklingen i åpen strid med de politiske formålene med jordbruket. Landbrukspolitikken har gitt oss mye billig mat. Men det har også gitt oss en matproduksjon som ikke skiller seg vesentlig fra det jordbruket som finnes i andre land. Og da sniker spørsmålet seg på: Hvorfor skal matkjøpere da velge matvarer fra norsk jordbruk?

Norsk jordbruk har levd med økonomiske krisetilstander i lang tid. Spørsmålet er hvor lenge vi overlever en tillitskrise? Skal det i fremtida være noe behov for et norsk jordbruk, så må kursen endres. Kraftig. Tilliten mellom matprodusent og matkjøper må styrkes. Det krever en god dose ærlighet. Vi må være ærlige på hvordan maten produseres, hvordan politikken fungerer og ærlige på hva som er konsekvensene av dagens politikk.

Det er viktig å si ifra om at norsk jordbruk nå er i krise. Økonomien er dårlig, men det tap av tillit til norsk mat som kommer til å knekke oss. Politikken må endres. Men før vi kommer med løsninger, må vi forstå problemene.

Det har vært mange aksjoner for å sette fokus på situasjonen innad i jordbruket. Felles for de alle er at de har handla om bondens inntektsvilkår, om næringa og om penger til næringa. Og bondens inntektsvilkår er viktig som et virkemiddel, men det er jo ikke noe mål i seg selv for landbrukspolitikken at bøndene skal ha noe å gjøre.

Aksjon ny landbrukspolitikk er noe helt nytt. Norsk Bonde og Småbrukarlag står bak. Aksjonen handler ikke om at vi bønder tjener for lite. Den handler ikke om krav om mer penger til sektoren. Den handler ikke om oss bønder i det hele tatt. Landbrukspolitikken er ikke til for bøndene. Landbrukspolitikken er en samfunnssak.

Aksjon ny landbrukspolitikk handler om deg som spiser mat og om hva vi sammen vil med jordbruket. Vi må sammen mene noe om hvordan maten skal produseres og hva som skal være målene med landbrukspolitikken.

Norge må, som alle andre land, forholde seg til global handel og global konkurranse. Også når det gjelder mat. Men hva er det vi skal konkurrere med utlandet om i matproduksjonen? Hvilke naturgitte forutsetninger eller konkurransemessige fortrinn har Norge for å delta i en internasjonal konkurranse på matproduksjon? Hva kan vi konkurrere om? Hva er det som gir norsk jordbruk legitimitet og støtte i møte med matproduksjon fra andre land?

Dette er ikke spørsmål som bøndene skal ha enerett på å mene noe om. Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil derfor invitere krefter utenfor jordbruket til en breiere allianse rundt dette arbeidet. Dette er helt nødvendig. Fagforeninger, miljøvernorganisasjoner, studentorganisasjoner, reiselivsbedrifter, kostholdsveiledere, utmarksorganisasjoner, turlag, forbrukerorganisasjoner, kokker, idrettslag og alle andre inviteres til å si noe om hva slags matproduksjon vi skal ha.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags