Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
1.Visjonen
Oppland Arbeiderblads visjon er å bidra til å gjøre Vestoppland til et bedre sted å leve. Med uavhengig journalistikk. Vår forretningsmodell er journalistikken.
2. Formålsparagraf
Virksomheten i mediehuset Oppland Arbeiderblad AS bygger på selskapets formålsparagraf,som er formulert slik:
Selskapets formål er å utgi avisen Oppland Arbeiderblad, herunder delta i aktivitet forbundet med dette. Avisen skal drive saklig og uavhengig journalistikk, forankret i arbeiderbevegelsens ideer om frihet, demokrati og likeverd, men som en politisk uavhengig avis.
Oppland Arbeiderblad baserer sin redaksjonelle virksomhet på prinsippene i redaktørplakaten og reglene i Vær varsom-plakaten.
3. Verdiene våre
Vi er tilgjengelige, troverdige og engasjerende.
4. Redaksjonelt grunnsyn
Vårt innhold og vår fremferd skal bygge på respekt, toleranse og likeverd for hverandre og et forsvar for demokratiet og ytringsfriheten.
5. Uavhengighet og objektivitet
Oppland Arbeiderblad er og skal være en fri, uavhengig avis, ubundet særgrupper. Den eies av Amedia og følger konsernets etiske regelsett og utgiver-erklæring. Den er seg bevisst sin tidligere rolle og sin historiske betydning for arbeiderbevegelsen i Oppland.
Lesernes behov for kunnskap og innsyn skal være rettesnoren for arbeidet i Oppland Arbeiderblad. Avisen skal være offensiv og troverdig, det vi skriver skal være korrekt og balansert. Tilliten til avisa er bygget opp gjennom snart 100 år, og denne tilliten er skapt både gjennom det vi publiserer i våre kanaler og måten vi møter leserne, kundene, kildene og lokalsamfunnet vårt på.
5.2 Meninger og fakta
Avisa skal være transparent, søke fakta, objektivitet og mangfold. Den skal bli til i en åpen dialog med brukerne. Vi skal ha en fri debatt der det er høyt under taket for ulike meninger. Oppland Arbeiderblad sitt syn kommer til uttrykk på lederplass, og ellers skal vi skille klart mellom kommentar og fakta.
5.3 Geografi og målgrupper
Oppland Arbeiderblad er for alle som bor, har tilknytning til eller er opptatt av det som skjer eller har betydning for avisens nedslagsfelt. Avisa søker stadig å nå nye generasjoner kvinner og menn under 45 år.
Oppland Arbeiderblad skal først og fremst være en regionavis for Vestopplands 14 kommuner, med særlig sterk vekt på Gjøvik, Toten og Land-regionen.. Likefullt skal avisen i ta opp i seg hele Innlandet og dekke nasjonale saker det det er av interesse for våre lesere i Vestoppland. Avisa føler også et særskilt ansvar for Valdres-regionen.
5.4. Innhold
Oppland Arbeiderblad skal være den fremste allmennkringkasteren i Innlandet, med vekt på å være best i lokalsamfunnet på siste nytt, unikt, engasjerende innhold og de store diskusjonene folk flest er opptatt av. Avisen skal organisere seg slik at den har tilgjengelig ressurser til å gi leserne unikt innhold i de kanalene de ønsker og på de tidspunkt de ønsker.
5.5. Språk
Bokmål, slik den fremkommer i den siste rettskrivingsreformen 2005, er avisas hovedspråk, men avisen skriver ikke om innlegg og artikler på nynorsk. Avisa er seg bevisst at Norge har to målformer og at en del i Valdres også har nynorsk som første skriftspråk. Generelt skal avisa etterstrebe å ha et klart og korrekt språk.
Oppland Arbeiderblad har en egen språkredaktør. Språkredaktøren har ansvaret for å rettlede og følge opp den språklige kvaliteten i mediehusets kanaler og gjør dette blant annet gjennom språkspalten “Språknytt” og gruppen som er opprettet for språk på intranettet.
Mer om de språklige reglene og formalistiske retningslinjene til fonter, former og presentasjon finner du her.
5.6 Lim og lupe
Oppland Arbeiderblad skal være en avis med innsikt i og respekt for den regionen vi er en del av, og det skal ikke være tvil om at avisa er et talerør både for byen, distriktene og regionen. Men dette må aldri skje ukritisk og bryte mot de journalistiske verdiene. Tvert imot er det viktig at avisen tar inn ideer, tanker og fremskritt fra verden omkring og presentere disse for lokalsamfunnet og regionen, slik at avisen bidrar til fornyelse og utvikling som gavner samfunnet. . Det er også viktig at ordskiftet og meningsbrytningene går friest mulig - innenfor lovens og presseetikkens rammer.
På samme måten som vi ønsker å være limet i lokalsamfunnene vi dekker, skal vi også være lupen. Det betyr at vi skal våge å reise spørsmålene, granske makt og myndighet og sette lys på beslutninger og prosesser av samfunnsbetydning som ellers ikke lett kommer på offentlighetens agenda. Når vi gjør dette skal det være med godt faglig håndverk, fakta, etterrettelighet og evne til å se saker fra flere sider. Vi skal fremstå åpent om vår metodikk og fremtreden. Vårt credo skal være å leve opp til Redaktørplakatens beste idealer.
6. Etiske retningslinjer for Oppland Arbeiderblads redaksjon
Oppland Arbeiderblad bygger på Vær Varsom-plakaten med utfyllende direktiver fra ansvarlig redaktør.
Vær Varsom-plakaten er etiske normer for pressen (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). De er vedtatt av Norsk Presseforbund. Den enkelte redaktøren og medarbeideren har ansvar for å kjenne de etiske normene og plikter å legge dem til grunn for virksomheten. Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamlingen til presentasjonen av det journalistiske materialet.
Husreglene for Oppland Arbeiderblad består av VVP-reglene og redaktørens tillegg til dem, se nedenfor.
1. Pressens samfunnsrolle
1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.
1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.
1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.
Redaktørens tillegg:
1.Oppland Arbeiderblad skal være i fremste rekke i vår region for å forsvare ytringsfriheten og være en ledende arena for ordskiftet i Vestoppland og hele Innlandet. Vi skal gjøre det ut fra verdiene om åpenhet, toleranse og respekt.
2. Vi skal både i journalistikken og på mening og debatt-plass sikre at ulike perspektiver og stemmer kommer til orde. Har vi som avis eller medarbeidere bindinger som kan reise tvil om det, skal de redegjøres for til offentligheten, våre kunder.
2. Vi skal være samfunnets lim og lupe. Det betyr: Vi er patriotiske og fremmer historien, folket, kulturen, fellesskapet, fremtiden. Men det kan aldri skje uten at vi samtidig har en uavhengig og kritisk journalistikk. Vi har et særskilt ansvar for å sette kritisk søkelys på misbruk av makt eller overgrep fra offentlige institusjoner, institusjoner og private foretak. Redaksjonens arbeid skal organiseres slik at dette er mulig.
2. Integritet og troverdighet
2.1 Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold og avgjør med endelig virkning spørsmål om redaksjonelt innhold, finansiering, presentasjon og publisering. Redaktøren skal opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Redaktøren skal verne om redaksjonens produksjon av fri og uavhengig journalistikk.
2.2 Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.
2.3 Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.
2.4. Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler, herunder motta penger, varer eller tjenester, som kan oppfattes å være kompensasjon fra utenforstående for redaksjonelle ytelser.
2.5. En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning.
2.6. Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.
2.7 Journalistisk omtale av produkter, tjenester, merkenavn og kommersielle interesser, også mediets egne, skal være journalistisk motivert og ikke fremstå som reklame. Oppretthold et klart skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid. Gi aldri tilsagn om journalistiske motytelser for reklame. Unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff.
2.8 Skjult reklame er uforenlig med god presseskikk. Kommersielle interesser skal ikke ha innflytelse på journalistisk virksomhet, innhold eller presentasjon. Hvis redaksjonelt stoff er sponset, eller et program har produktplasseringer, skal dette være åpenbart for publikum. Sponsing skal alltid være tydelig merket. Sponsing eller produktplassering i nyhets- og aktualitets-journalistikk eller journalistikk rettet mot barn, er uforenlig med god presseskikk. Direkte utgifter til journalistisk virksomhet skal som hovedregel betales av redaksjonen selv. Ved unntak skal publikum gjøres tydelig oppmerksom på hva som er finansiert av utenforstående interesser.
2.9 Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelsen.
Redaktørens tillegg:
1. Invitasjoner til reiser i inn- og utland som helt eller delvis er betalte av andre, skal vurderes kritisk i hvert enkelt tilfelle. Bare når det foreligger særlige journalistiske argumenter, skal invitasjonen aksepteres. I hovedregel skal alle reiser OAs medarbeidere være med på, betales av OA. Avisens ledelse skal kontaktes om spørsmålet kommer opp.
2. Om OA aksepterer en invitasjon, eller deltar på et arrangement betalt av andre, er redaksjonen i alle henseender stilt fritt i forhold til karakteren av en etterfølgende omtale.
3. Redaksjonelle medarbeidere skal ikke være medlem av politiske partier. De skal ikke ha bindinger, eller stille seg i avhengighetsforhold til enkeltpersoner, grupperinger, bedrifter eller organisasjoner. Redaksjonelle medarbeidere kan ikke delta i underskriftskampanjer eller aksjoner, herunder i sosiale medier, som kan reise tvil om den enkeltes eller redaksjonens uavhengighet og integritet. Dersom medarbeidere har aksjer eller verdipapirer knyttet til selskaper, bør redaksjonsledelsen vite om det. Vedkommende bør ikke arbeide med tematikk som kan påvirke forholdet, uten at det er vurdert eller opplyst om til brukerne av OA
4.. Redaksjonelle medarbeidere skal ikke ta på seg oppdrag, verv, økonomiske eller andre bindinger, som kan skape interessekonflikt i forhold til de redaksjonelle oppgavene de har. De må unngå dobbeltroller som kan svekke troverdigheten deres. De, og avisen, skal være åpne om habiliteten til de enkelte medarbeidere. Medarbeidere plikter å ta opp mulige forhold som er egnet til å så tvil om deres uavhengighet med redaksjonsledelsen, i første omgang med den nærmeste foresatte.
5. Redaksjonelle medarbeidere kan ikke arbeide fast for andre kommersielle virksomheter, heller ikke massemedier som konkurrerer med Oppland Arbeiderblad. Alle slike saker skal tas opp med den ansvarlige redaktøren og må godkjennes.
6. Annonsesalg, innholdsmarkedsføring og annen kommersiell virksomhet som innvirker på redaksjonens ansvarsområder skal alltid tas opp med redaktører først og avgjøres av ansvarlig redaktør.
7. Enkelte av våre valg vil være kontroversielle. Det betinger høy etisk bevissthet. Ansatte i OA skal følge og holde seg oppdatert på de til enhver tid gjeldende “trafikkregler”. De setter en standard for vår journalistikk, både det som publiseres og for de forutgående arbeidsprosessene. Brukerne skal føle seg trygge på at reglene etterleves. Når vi gjør feil, skal vi være åpne om dem.
8. Ytringer i sosiale medier regnes som offentlige. Redaksjonelle medarbeidere skal ikke oppføre seg på en måte som setter mediehusets troverdighet og integritet i tvil. Unngå meningsytringer, deling av innhold, støtteerklæringer og annen aktivitet som kan bidra til spekulasjoner om din eller redaksjonens habilitet.
9. Redaksjonen har full redaksjonell frihet, også når bedriften selv er sponsor for arrangementer. Salg eller annen utnyttelse av redaksjonelt materiale kan bare skje etter spesiell tillatelse fra redaksjonsledelsen.
10. OA kan omtale egne produkter, prosjekter og arrangementer, men det skal skje etter vanlige journalistiske prinsipper. Skillet mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid skal alltid være tydelig.
12. Det kan lenkes til kommersielle aktører der dette er relevant, har verdi for brukerne, eller gir en bedre opplevelse på våre plattformer.
13.En avis får fra tid til annen henvendelser om å skrive om gode formål og bidra med omtale og info om bankkontonumre osv. slik at flest mulig kan bidra til det gode formålet. Vår policy er at dette ikke er en del av avisens redaksjonelle oppgave og rolle. Det er aldri noen prinsipper uten unntak - men i så fall skal det avgjøres på redaktør-nivå.
3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene
3.1. Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det er i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. Kilder bør som hovedregel ikke få fremsette negative personkarakteristikker anonymt.
3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.
3.3: Det er god presseskikk å klargjøre premissene i kontakten med kilder. Hvis det inngås avtale om sitatsjekk, bør det gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke frister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.
3.4. Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon.
3.5. Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende.
3.6: Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet har ingen rett til å få utlevert upublisert materiale.
3.7: Kilder skal gjengis korrekt. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Ingen kilder har krav på å bli gjengitt i sin helhet.
3.8: Hvis det er avtalt sitatsjekk, skal denne primært bidra til å sikre at kilden er gjengitt korrekt og til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.
3.9: Opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet. Misbruk ikke andres følelser, manglende medieerfaring, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.
3.10. Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.
3.11. Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon.
Redaktørens tillegg:
1. Anonyme kilder kan brukes når det er eneste mulige måte å få frem viktig informasjon man ellers ikke hadde kommet fram.
2. Bruk av anonyme kilder krever skjerpet aktsomhet. Redaksjonen påtar seg et særlig ansvar ved å gå god for anonyme kilders troverdighet. Anonyme kilders motivasjon for å komme med tips eller informasjon skal vurderes.
3. Opplysning om anonyme kilder kan bare gis med kildens eget samtykke som er gitt direkte til redaktør eller journalist utenfor kontroll av andre. Bare sjefredaktør, eller stedfortreder, kan fravike det absolutte kildevern, etter kildens samtykke.Det er mediehuset, og medarbeiderens ansvar, for å ivareta kildens sikkerhet i forhold til anonymitet, i kontakten med mediehuset, ikke kildens. Ansvarlig redaktør skal kjenne til identiteten til en anonym kilde dersom hen mener det er nødvendig for videre arbeid og publisering.
5. Redaksjonelle medarbeidere fritas ikke for plikt til absolutt kildevern selv om kilden har opptrådt illojalt ved for eksempel å gi feilaktige opplysninger.
5. Det er viktig å strebe etter flest mulig kilder til opplysninger.Der OA bringer kontroversielle opplysninger, skal det alltid være bredde i kildeutvalget. Når kilder siteres på faktapåstander, skal disse sjekkes opp mot andre kilder. Det er en viktig del av den journalistiske arbeidsprosessen å jakte opplysninger og stemmer som taler mot en hovedhypotese.
6. Upublisert materiale kan bare utleveres til utenforstående etter spesiell tillatelse fra ansvarlig redaktør.
7. Det er nødvendig med skjerpet hensynsfullhet og aktsomhet overfor kilder som gir opplysninger i forbindelse med sorg, ubalanse eller annet mentalt press. På samme måte er det nødvendig med skjerpet aktsomhet når mediehuset forholder seg til kilder som ikke er profesjonelle eller på noen måte har søkt offentlighet og posisjoner der man ber om tillit og maktutøvelse, for eksempel om man ønsker å trekke uttalelser.
8. Barn og unge har rett til å ytre seg og i OA skal de komme til orde. Men vi skal være aktsomme når barn intervjues og fotograferes. Er barnet under 18 år skal foreldre kontaktes dersom det er spørsmål av et visst alvor eller som kan få konsekvenser for barnet. Barn kan uttale seg ellers og er du over 16 kan du uttale deg om litt mer uten at foreldre kontaktes, se åpenhetsutvalgets anbefalinger. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i barnetvister, barnevernsaker og rettssaker. Husk at avisen har et selvstendig ansvar for vurderingene om når barn kan intervjues og fotograferes, ikke foreldrene alene.
9. Digitale kilder. Her gjelder de samme retningslinjene, men det er grunn til skjerpet kildekritikk i forhold til at digitale verktøy og medier åpner for muligheter for forfalsking og manipulasjon.
10. Kilder vil gjerne ha en mulighet for å styre informasjonen de gir oss ut fra sine premisser. I utgangspunktet ønsker vi å få informasjonen uten noen restriksjoner eller taushetsplikt.. Men vi godtar informasjon framfor ingen informasjon om informasjonens er stor og vi ikke bryter de overordnede reglene for redaktørplakaten. Sperrefrister som har til hensikt å gi oss mulighet til å sette oss bedre inn i stoff, og som skal stille alle medier likt, godtar vi. Men kildene kan ikke ensidig styre vårt tidspunkt for informasjon ved selv å pålegge oss en sperrefrist. Vi vurderer selv berettigelsen av en sperrefrist. I omgang med profesjonelle informasjonsmeglere/lobbyister skal du kreve å vite hvem som er oppdragsgiver. Vær obs på ikke å bli kildestyrt i din fremstilling av en sak.
11. Der OAs journalistikk utløser rett til tilsvar eller samtidig imøtegåelse, skal den eller de som utsettes for kritikk gis tilstrekkelig med tid og informasjon til å kunne imøtegå kritikken.
12. Kilden har rett til å få gjengitt sine sitater før publisering. Kilden kan endre sine sitater, men dette kan bli opplyst om i saken, dersom det er journalistisk relevant og av interesse for offentligheten. Innsendte skriftlige sitater, trengs ikke ytterligere sitatsjekk på.
4. Publiseringsregler
4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.
4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.
4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.
4.5. Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.
4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.
4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.
4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.
4.9. Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.
4.10. Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.
4.11. Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.
4.12. For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling.
4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.
4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.
4.15. De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form. Tilsvar kan nektes dersom den berørte part, uten saklig grunn, har avvist tilbud om samtidig imøtegåelse i samme spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.
4.16. Vær varsom med å lenke fra digitale utgaver til innhold som bryter med god presseskikk. Sørg for at lenker til andre medier eller publikasjoner er tydelig merket. Det er god presseskikk å informere brukere av interaktive tjenester om hvordan publikasjonen registrerer og eventuelt utnytter bruken av tjenestene.
4.17. Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.
Redaktørens tillegg:
1.Identifisering
1.0 Identifisering skal begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Oppland Arbeiderblad skal være varsomme med identifiseringer i saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Hensynet til barn veier spesielt tungt. Ansvarlig redaktør skal kontaktes i alle tvilstilfeller.
1.1 Straffeforfølgning er et offentlig anliggende, og en straffesak tilhører ikke privatlivets fred. I OA vurderer vi navngivelse av siktede, tiltalte eller domfelte personer i forbindelse med grov narkotikakriminalitet, økonomisk kriminalitet av betydelig omfang, grov voldsbruk, drap eller annen samfunnsskadelig virksomhet, i hht. Riksadvokatens vurderinger.
1.2 Terskelen for å identifisere en offentlig person er lavere enn for privatpersoner, dersom de begår klanderverdige forhold. Med offentlige personer menes dem som i samfunnet er gitt en spesiell tillit, i kraft av sitt virke eller posisjon.
1.3 Når offentlige ansatte i lederstillinger, eller personer som er gitt særlige fullmakter av det offentlige, fatter vedtak som har vesentlig betydning for enkeltpersoner eller samfunnet, bør disse som hovedregel identifiseres når OA mener det er journalistisk relevant. Ledere i private bedrifter, institusjoner og organisasjoner må også påregne å bli identifisert i kraft av sin rolle, der det er av offentlig interesse.
1.5 Det er ingen automatikk i at OA skal offentliggjøre navn og bilde på personer etter oppfordring fra politiet. Det gjelder både i straffesaker og i savnetsaker. Forhold som taler mot offentliggjøring skal alltid vurderes, og det er OAs egen vurdering av forholdene som avgjør en identifisering.
1.6 Omkomne eller savnede personer skal som hovedregel ikke identifiseres før vi selv har fått bekreftet at nærmeste pårørende er varslet. Vær varsom med bruk av opplysninger og bilder som kan bidra til identifisering. NB: Det skilles mellom pårørende og nærmeste pårørende. En person kan ha mange pårørende, men nærmeste pårørende er den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med en personen det gjelder. I denne vurderingen skal det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: Ektefelle, registrert partner, person som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med vedkommende, eller barn over 18 år. Det er dessuten god presseskikk i OA å vurdere publisering opp mot hensynet til andre nære pårørende, som for eksempel, foreldre og barn.
1.7. Der noen anklages for straffbare eller klanderverdige forhold, skal OA ta forbehold om uskyld inntil det foreligger en dom eller avgjørelse. Dette gjelder for eksempel ved anklager om trakassering, mobbing og uanstendig adferd.
1.8 . I saker der det er særlig viktig å verne identiteten til offer, for eksempel i incestsaker, bruker vi fylke eller regionsnivå som adresse for den siktede eller tiltalte. Få fram at involverte i straffesaker blir avhørt som vitne, mistenkte eller siktet.
1.9 Vær oppmerksom på at mediehuset hefter for publisering av mistanker, men ikke for korrekte sitat fra siktelser eller tiltalevedtak. Vær varsom med å omtale anmelder, dersom anmeldelser skal omtales, tydeliggjør at det politiet er bedt om å gjøre er å foreta undersøkelser om klagen som reises er korrekt.
1.10 Om bruk av kjennelser unntatt offentlig gjengivelse: Å referere direkte til kjennelsen er forbudt. Men et referatforbud kan ikke forby deg å få opplysninger du får bekreftet fra andre. Det kan ikke forby deg å omtale saken. Kjennelsen kan brukes til å få opplysningene bekreftet fra andre kilder. De kan være en kilde som bekrefter andre opplysninger du har. Det er et etisk dilemma om du skriver og formulerer opplysninger som om du har fått det fra et annet sted, selv om du ikke har gjort det, eller om eller om du faktisk har fått det fra et annet sted. Slutningen er offentlig. Innholdet i den, for eksempel en varetektsfengslings-lengde, kan ikke unntas. Det kan bare skje i saker av ekstrem alvorlighet som kan føre til skade for rikets sikkerhet.
2. Bilder
2.0 Vi skal ikke sette på trykk bilder som viser døde personer med mindre det er avklart med ansvarlig redaktør og det må finnes særlige grunner for at det har allmennhetens interesse.
2.1 Fra ulykkesstedet skal vi ikke vise bilder av personlige effekter med mindre det finnes særlige grunner til at det har allmennhetens interesse og kun når pårørende er varslet om ulykken som er funnet sted.
2.2 Vi skal vise varsomhet med bilder av som viser folk i sjokk, i sorg og lidelse med mindre det er avtalt eller det finnes særskilte allmenne grunner til det. Sorg, sorg og lidelse er en naturlig reaksjon som det kan være grunn til å gjenspeile og dokumentere, for eksempel ved katastrofer og større tragedier som rammer og har betydning for mange.
2.3. I forbindelse med trafikkulykker skal kjennemerkene på de involverte kjøretøyene sladdes. Vi er tilbakeholdenhet med å vise kjøretøy, hus eller farkoster hvor mennesker kan ha blitt drept med mindre de pårørende er varslet og det er særlige allmenne hensyn som tilsier noe annet.
2.4. Arkivbilder som blir brukt i en annen sammenheng enn de ble tatt, skal vurderes spesielt nøye før de blir publisert på nytt. De kan oppfattes svært uheldig for de fotograferte at bildet bli brukt på nytt, og da i en annen sammenheng. Se i hovedregel til at personene som identifiseres på arkivbilder ikke er døde. Ved tvil kontakt ansvarlig redaktør eller sjekk Amedias anbefalinger fra innholdsinitiativet. Benytter vi arkivbilder, skal det i hovedregel opplyses om i bildeteksten eller bildet merkes med “Arkiv”.
2.5 . Når man benytter illustrasjonsbilder skal det vises spesiell aktsomhet og i hovedregelen ikke tas eller benyttes i forbindelse med anmeldelser, straffesaker eller konkrete hendelser. Bildene skal merkes “illustrasjon”.
2.6 . Husk at fotolovens §15 gir rett til å vise frem offentlig et bilde uten samtykke fra personen eller personene på bildet.
a) Når bildet har aktuell og allmenn interesse.
b) Når bildet av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i biletet.
c) Når bildet viser møter og folkeansamlinger, folketog i friluft eller forhold eller
hendelser som har allmenn interesse.
2.7 Et nyhetsbilde kan ikke manipuleres - utover at man kan justere oppløsning eller lys, evt beskjære det. Det må skilles klart mellom redaksjonelle nyhetsbilder, levende eller stills, og arrangerte bilder spesielt laget for illustrasjons-bruk. Dersom bilder for illustrasjons-bruk blir manipulerte, må de merkes med «Montasje».
2.8 Faksimile og sitatrett er er en gråsone. Det finnes ikke noen absolutte regler, men blir en vurdering i hver tilfelle. Det må være en sammenheng mellom det man selv skriver, og hensikten med å bruke en faksimile. En faksimile kan heller ikke være et forkledd hovedbilde
2.9 OA medarbeidere gir seg som hovedregel til kjenne, og kjenner rettighetene og begrensningene for fotografering. OAs bilder skal ikke byttes mot gjenytelser av noe slag.
2.10 Dersom redaksjonen publiserer tekst, bilder, grafikk, lyd- eller videoopptak som er hentet fra PR-materiell, skal det gjøres oppmerksom på dette.
2.11 Ingen utenfor redaksjonen kan bestemme at OA sletter eller utleverer video eller bilder.
3. Rettelser
3.0. Å rette feil, er avgjørende for vår troverdighet. Når feil påvises, skal disse rettes så snart som mulig. Endringer og rettelser i manus skal være sporbare. Rettelsen skal gjøres på plattformen der feilen er publisert. En oversikt over disse publiseres fortløpende i en digital logg på oa.no.
3.1 For å gjøre synlig at fakta og etterrettelighet er verdier som OA holder høyt, bruker vi tre vignetter når vi skal rydde opp. Disse skal også ha en presentasjonsmessig felles-standard som viser hva vi gjør.
«Oppland Arbeiderblad presiserer»
Denne vignetten skal brukes når det ikke er påviselige feil i saken, men når vi i ettertid ser at formuleringer eller vår bruk av stoffet kan ha ført til feiltolkning eller oppleves forskjellig. Bruk av vignetten kan avgjøres etter kontakt med redaksjonsledelsen.
«Oppland Arbeiderblad retter»
Denne vignetten skal brukes i alle typer rettelser, både faktafeil, feilsitat oa. Bruk av vignetten i papiravisen avgjøres av redaksjonsledelsen.
«Oppland Arbeiderblad beklager»
Denne vignetten skal brukes ved to anledninger.
1. Når vi gjennom uriktige opplysninger eller påstander har skadet folk, firma eller institusjoner.
2. Når vi har presentert en sak eller en informasjon som det ikke er hold i og som ikke skulle ha vært publisert. Vignetten skal bare brukes om Oppland Arbeiderblad er å klandre. Bruk av vignetten skal avgjøres brukt av ansvarlig redaktør.
Generelt: Tekstene som følger vignettene skal ikke være defensive eller prøve å dekke til tabbene våre. Skriv rett ut hva som er feil, nøkternt, uten å bortforklare.
3.2. Om rettede artikler: Artikler med opplysninger som man har beklaget og som man ikke ønsker å spre videre, kan legges på et lukket område der allmennheten ikke har adgang. Dette vil sikre behovet for senere dokumentasjon, samtidig som man unngår videre spredning. (Med ”artikler” menes i denne uttalelsen alt journalistisk materiale – tekst, bilder, grafikk, lyd og videre.
3.3 Hovedregelen er at vi skal være åpne om våre feil og at man kan spore dem. Artikler som er korrigert, eller der beklagelsen gjelder mindre alvorlige forhold, skal merkes slik at det tydelig framgår hvilke opplysninger som er feilaktige og hvordan disse er korrigert eller beklaget. Dette kan best skje ved at det legges en godt synlig tekst i slutten av av artikkelen som gjør oppmerksom på at artikkelen er korrigert eller beklaget. Dersom det er behov for mer omfattende informasjon, kan rammen inneholde en lenke til en egen side. Dette kravet gjelder ikke endringer av bagatellmessig art som blir foretatt som en del av den løpende nettpubliseringen.
3.4 Artikler som er felt av PFU skal merkes med en ramme som inneholder opplysninger om dette, samt PFUs logo. Rammen skal ligge i begynnelsen av artikkelen og inneholde en lenke til hele teksten i kjennelsen. Dersom fellelsen gjelder en sak der det er innrømmet anonymitet i saksbehandlingen, må redaksjonene sørge for anonymitet i alle versjoner av den eller de artikler som er felt. Det er i overensstemmelse med god presseskikk å publisere korrigeringer, beklagelser og eventuelle fellende kjennelser fra PFU umiddelbart etter at redaksjonen er blitt gjort oppmerksom på forholdet, eller så snart det praktisk lar seg gjøre”.
4. Tilsvar
4.0 Tilsvar og kommentar. I Oppland Arbeiderblad er det en plikt å innhente kommentar fra privatpersoner, organisasjoner m.v. når det rettes kritikk mot disse. Så sant det er mulig, skal kommentaren stå samtidig som angrepet – ikke dagen etter. Én telefon er ikke nok. Det kan av og til være vanskelig å få tak i aktuelle personer for tilsvar. I slike tilfeller gjør vi alle bestrebelser for å nå frem (telefoner, beskjeder, mail, SMS o.l.). Det kan være nødvendig å vente med å publisere en sak fordi vi ikke har fått tilsvar. Men man kan også publisere når man vet vedkommende har fått vite at han kan gi tilsvar, og har fått en rimelig frist til å gi svar.
4.1 Når det er helt nødvendig å publisere saken uten kommentar fra den angrepne, skal vi gjøre desto mer for å belyse saken fra alle sider ved hjelp av andre tilgjengelige kilder, og formen på oppslaget skal være slik at leserne straks ser at kritikken er basert på opplysninger fra én part.
5. Digitale medier
5.0 . Pass opp for å opprette lenker fra digitale utgaver til innhold som bryter med god presseskikk. Sørg for at pekere til andre medier er tydelig merket.
5.1 Redaksjonen har et selvstendig ansvar for å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk så raskt som er. Dette gjelder på alle mediehusets kanaler og arenaer.
5.2 . Sitering. Originalkilden skal krediteres tidlig i saken, og krediteringen skal være tydelig, også når vi gjør egen journalistikk. Hvor lenge originalkilden skal krediteres avhenger av sakens utvikling og OAs eget bidrag
5.3 Sletting av publisert materiale: Et digitalt avisarkiv er en samfunnshistorisk dokumentasjon.
Hva OA har publisert, bør være etterprøvbart og offentlig tilgjengelig. OA er tilbakeholden med å slette eller endre innhold som har vært publisert. Både fordi det innebærer en omskrivning av historien (særlig fjerning av hele artikler), men også fordi det kan medføre at det oppstår «hull» i historier eller saker som vil gjøre dem mindre forståelige eller fullstendige for ettertiden.Det tilligger den ansvarlige redaktør å avgjøre om publisert historisk materiale skal tilgjengeliggjøres i opprinnelig eller endret form. En kilde har ikke krav på å få innhold endret eller slettet i etterkant av publisering (med mindre dette fremgår av en rettsavgjørelse) I enkeltsaker der det foreligger særlige hensyn, for eksempel ved fare for liv og helse, kan redaktøren vurdere avindeksering eller delvis anonymisering. Om pesonen har søkt offentligheten, er i offentligheten, eller har en samfunnsrolle av en viss betydning, skal også være en del av vurderingen.Redaktøren kan vurdere avindeksering* av innhold som kan oppleves som direkte belastende og som ikke er av historisk verdi. Terskelen for avindeksering er derfor relativt høy i OA. Det må være snakk om negative konsekvenser av en viss betydning for at det skal være aktuelt.
6.0 Sosiale medier
6.1 Når du sier noe på Facebook, er det en offentlig ytring. Hvis det kan ses av mer enn 20-30 personer, er det den rådende tolkningen. Også om det er sagt på en lukket profil, side eller gruppe (https://presse.no/pfu-sak/11710/)Det er lov å embedde en film fra Youtube, så lenge utgiveren ikke har sperret for det i sin bruker. Å embedde er etter loven det samme som å lenke. På samme måte som du kan embedde en Twitter-melding eller lignende.et er nemlig egne regler i åndsverksloven om retten til å bruke aktuelle bilder fra nyheter og hendelse. Du trenger ikke samtykke - men i utgangspunktet må du likevel betale for det, et vederlag til opphavsrettsinnehaveren.
6.2 Ved deling av andres innhold i våre sosiale medier-kanaler, skal opphavsmannen som hovedregel spørres i forkant. Det er også god OA-skikk å gjøre opphavspersonen oppmerksom på det når vi embedder andres bilder på sosiale medier. Dette gjelder spesielt overfor utrente kilder. Et unntak vil være der publiseringen til opphavsmann kan regnes som en offentliggjøring på en åpen profil med stort nedslagsfelt.
6.3 Det skal vises særlig varsomhet der barn er involvert, der personen som har publisert bildet er i en sårbare situasjon eller der OA risikerer å bli brukt i markedsføringsøyemed.
Det er OAs ansvar at det vi publiserer i sosiale medier er i tråd med Vær Varsom-plakaten, gjeldende lovverk og OAs etiske retningslinjer.
Om kommentarfelt:
6.4 Vi ønsker kommentarer, både på våre plattformer og i våre kanaler i sosiale medier. Vi skal lese, redigere, godkjenne og fasilitere, lete etter tips og mulige oppfølgere. Vi skal sørge for at vi holder ytringsfriheten høyt samtidig som mennesker ikke trakasseres eller blir utsatt for hatefulle ytringer.
6.5 Både redaktører og journalister kan gå inn i kommentarfelt, takke for engasjement og viktige bidrag. Man kan oppfordre til en god tone og saklig opplyse om fakta dersom det er tvil om det i en kommentar, men ikke inngå i diskusjon eller opptre provoserende. Dersom kommentaren går på avisens omdømme, og er av et visst alvor, bør en redaktør kommentere.
6.6 OAs journalister og moderatorer overvåker debatt i OAs flater kontinuerlig mellom kl. 06 og 24.00. Etter det tar vi et felles ansvar når det rapporteres kommentarer. Vi har et felles ansvar for å se til at komentarer ikke bryter mot Vær Varsomplakaten eller OAs debattregler. Vi kan stenge kommentarfelt i egne kanaler dersom vi forventer kommentarer vi ikke kan håndtere fortløpende en periode. Hver reporter følger forøvrig med på kommentarer lagt inn på sine saker, som kommer på e-post. Og evt spør om bistand hvis nødvendig til å moderere
6.7 Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av redaktørene. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av oss på samme måte. Dersom våre debattregler brytes, kan vi slette kommentarer og utestenge personer, eller si i fra og be vedkommende endre kommentaren før vi sletter. Oas moderatorer trenger ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.
6.8 Vi skal holde ytringsfriheten høyt, og bidra til at alle har ytringsrom. Derfor tillater vi ikke: Personangrep (om man tar spilleren og ikke ballen), trakassering og hatefulle innlegg. Det skal vises respekt for menneskers identitet, privatliv, etniske opprinnelse, nasjonalitet og livssyn. Alvorlige, udokumenterte beskyldninger skal fjernes. Overdreven bruk av banning og annet ufint språk skal fjernes. Spam og reklame, herunder overdreven lenking til eksterne nettsider, kan også slettes. Innlegg som er brudd på norsk lov, oppfordring til vold eller annen kriminalitet, skal også fjernes, i likhet med usaklige avsporinger og falsk informasjon. Innhold som gjør inngrep i tredjeparts immaterielle rettigheter (all tilgjengeliggjøring av rettighetsbelagt innhold, slik som software, film/video eller musikk, må være klarert med den som innehar rettighetene)
6.9 Innlegg som bryter med god presseskikk - les Vær Varsom-plakaten - skal fjernes.
6.10 Vi krever at alle bruker sitt fulle navn når de kommenterer.
7.0 Åndsverklov og opphavsrett
7.1 Hvis det er ditt åndsverk, så har du opphavsrettslige beskyttelse til det. Da har opphavspersonen et vern mot at noen bruker det uten tillatelse,men det fins unntak for hva som har et «vern»: Fakta og nyheter har ikke et vern. Hvis noen står og ser på en ulykke eller en hendelse som skjer, kan de ikke nekte andre å fortelle om det. Offentlige dokumenter har ikke opphavsrett. Byplanen eller kommunestyre-papirer kan alle fritt gjengi fra.
Korte nyhetsmeldinger kan gjengis/siteres uten at man bryter andres opphavsrett.
7.1 Vernet kan oppheves - for eksempel av at opphavspersonen gjør en avtale med noen som kan bruke bildet. Men opphavsretten er også tidsbegrenset. Et bilde eller verk vil etter 70 år få opphevet vernet. For bilder oppheves det etter 50 år, eller 15 år etter at fotografen er død.
OA er fullt ut ansvarlig for alt som publiseres på våre flater. Ved publisering av innhold fra samarbeidende redaksjoner, skal redaksjonen påse at det holder OAs standarder. Presseetikken gjelder for hele den journalistiske arbeidsprosessen. OAskal være særlig varsomme med å publisere innhold fra samarbeidsredaksjoner som er basert på anonyme kilder.
8.0 Om samarbeidspartnere og tredjepartsleverandører
8.1 Frilansere som publiserer stoff hos OA skal opptre i tråd med Vær Varsom-plakaten og OAs etiske retningslinjer. Ved inngåelse av avtaler gjøres skal dette gjøres oppmerksom på. Ved innkjøp av redaksjonelt innhold av frilansere stilles det ekstra strenge krav til kvalitetskontroll. Dette fordi vi ikke vil ha den samme muligheten for å ha kontroll med hele den journalistiske arbeidsprosessen.
8.2 Gjennom ulike avtaler er OA en del av større journalistiske nettverk. Disse fordrer stor grad av informasjonsdeling. Kildevernet er likevel absolutt. Vi garanterer våre kilder og tipsere anonymitet, og kan heller ikke dele informasjon om disse med samarbeidspartnere, uten godkjenning på forhånd.
9. Upublisert materiale
9.1 OA utleverer som absolutt hovedregel ikke upublisert materiale. Materiale kan deles med samarbeidspartnere i ulike nettverk, etter avtale med ansvarlig redaktør.
9.1 Prinsippet om at ingen part i en straffesak, verken påtalemyndighet eller forsvar, skal kunne bruke OAs materiale på annen måte enn slik det er publisert, gjelder også utenfor landets grenser. Deling av upublisert materiale krever at dette spesifiseres.
9.2 OA vil gjennom nettverkene motta redaksjonelt innhold produsert av andre enn våre egne medarbeidere. OA er likevel fullt ut ansvarlig for det som publiseres på våre plattformer.
10. Om provokasjon eller skjult eller falsk identitet
10.1 OA er svært restriktive med bruk av provokasjon som journalistisk metode. Dette skal kun benyttes der det er eneste mulighet for å avsløre forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning, og alltid avklares med den ansvarlige redaksjonelle ledelsen.
10.2 Som hovedregel skal medarbeidere ved kontakt med kilder alltid opplyse om at de er journalister i OA. Avvik fra dette, er å regne som bruk av skjult identitet, og skal avklares med nærmeste journalistiske leder.
10.3 Bruk av falsk identitet, der OAs medarbeidere selv eller gjennom tredjepersoner, gir seg ut for å være andre enn de er, skal kun brukes der det er avgjørende for å avdekke forhold av stor samfunnsmessig betydning. Slik bruk skal avklares med den ansvarlige redaksjonelle ledelse.
10.4 Bruk av falske identiteter på sosiale medier omfattes av bestemmelsene om provokasjon, skjult og falsk identitet.
Vedlegg 1:
REDAKTØRPLAKATEN
Redaktørplakaten er en erklæring (avtale) om redaktørens uavhengighet, plikter og ansvar som kom i stand i 22. oktober 1953 mellom Norsk Redaktørforening og daværende Norske Avisers Landsforbund (nå Mediebedriftenes Landsforening). Avtalen ble noe revidert i 1973 og gitt teknologinøytral tekst i 2004. I 2019 ble plakaten revidert språklig og til dels i innhold. Kjerneprinsippet i avtalen, om redaktørens uavhengighet av eier/utgiver, ble lovfestet fra 1. januar 2009 gjennom "Lov om redaksjonell fridom."
Redaktørens plikter og rettigheter
En redaktør skal ivareta ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten. Gjennom sin redaktørgjerning skal redaktøren arbeide for frie mediers demokratiske rolle og det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet.
Redaktøren har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.
Redaktøren skal ivareta anonymitetsretten og kildevernet. Redaktøren skal fremme fri informasjonsformidling, og en åpen, redelig og sannhetssøkende journalistikk. Det er redaktørens ansvar å sørge for et tydelig skille mellom fakta og meningsinnhold, og at det klart fremgår hva som er redaksjonelt innhold og hva som er kommersielt materiale.
Redaktøren må forplikte seg på eiers utgivergrunnlag og arbeide i tråd med mediets grunnsyn og formålsbestemmelser. Innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å utforme og beslutte mediets innhold og meninger. Verken offentlige myndigheter, eiere, kommersielle aktører eller noen annen interessegruppe kan gripe inn i denne friheten. Kommer redaktøren i uløselig konflikt med utgivergrunnlaget, plikter han/hun å trekke seg fra sin stilling.
Redaktøren har det fulle ansvaret for redaksjonens virksomhet og leder de redaksjonelle medarbeiderne. Redaktøren rapporterer direkte til utgiver/styre. Redaktøren er utgivers/styrets representant overfor redaksjonen, og representerer samtidig redaksjonen overfor utgiver/styre. Redaktøren kan delegere myndighet i samsvar med sine fullmakter.
Denne erklæring er blitt til i samarbeid mellom Mediebedriftenes Landsforening (tidligere Norske Avisers Landsforbund) og Norsk Redaktørforening, vedtatt av begge organisasjoner 22. oktober 1953, revidert i 1973, 2004 og 2019.
Mediebedriftenes Landsforening Norsk Redaktørforening
Tove Nedreberg (MBL) Hanna Relling Berg (NR)
Vedlegg 2:
Tekstreklame og sponsing
Tekstreklame er uforenlig med god presseskikk. Alle former for sponsing som kan føre til tekstreklame, må unngås.
1. Produktomtaler og produkteksponering skal være journalistisk motivert. Utvalg av produkter eller tjenester som omtales, og informasjon som formidles, skal skje på grunnlag av journalistiske vurderinger. Hensikten må aldri være å reklamere for produkter eller tjenester. Også presentasjonsformen må være slik at stoffet ikke oppfattes som reklamebudskap.
2. Temabilag og temasider er redaksjonelle produkter som stiller særlige krav til journalistisk integritet. Både planlegging, innhold og presentasjon skal skje i pakt med ordinære prinsipper for redaksjonell uavhengighet og kildekritikk. Annonsebilag er ikke et redaksjonelt produkt, og skal ha en form og en merking som gjør at det ikke kan forveksles med redaksjonelle bilag.
3. Vær kritisk ved bruk av produkt- og firmanavn og lignende som er satt som navn på arrangementer, arrangementsteder eller tilsvarende. En eventuell bruk skal være journalistisk motivert.
4. Når konkurranser o.l. inngår som en del av det redaksjonelle stoffet, skal premiepresentasjonen ikke framstå som reklame.
5. Ta ikke inn annonser og annet kommersielt materiale i – eller ved – journalistiske tekster og bilder på en slik måte at det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold svekkes. Lenking og andre former for koplinger fra redaksjonelt til kommersielt materiale – eget eller andres – skal være tydelig merket. Det samme gjelder lenking til annet ikke-redaksjonelt stoff.”
6. Unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff. En særlig aktsomhet og kildekritisk vurdering er nødvendig når redaksjonen mottar tips og materiale fra profesjonelle informasjonsleverandører. Dersom redaksjonen publiserer tekst, bilder, grafikk, lyd- eller videoopptak som er hentet fra PR-materiell, skal det gjøres oppmerksom på dette.
7. Kommersielle interesser skal ikke ha innflytelse på redaksjonelt innhold. Når redaksjonelt innhold er sponset, eller gjenstand for produktplassering, skal publikum informeres tydelig om dette. Nyhets-, aktualitets- og barneprogrammer skal ikke sponses eller være gjenstand for produktplassering.
8. Utgifter til redaksjonell virksomhet skal som hovedregel betales av redaksjonen selv. Redaksjonelle medarbeidere bør bare unntaksvis delta på reiser som er betalt av utenforstående interesser. Det er god presseskikk på en nøytral måte å gjøre publikum kjent med unntak fra hovedregelen.
9. Redaksjonelle medarbeidere skal ikke motta penger, varer eller tjenester fra utenforstående som kan oppfattes å være kompensasjon for redaksjonelle ytelser.
10. Uavhengige produsenter og frilansere som selger journalistiske produkter, plikter å gjøre kjøper oppmerksom på eventuelle sponsorinntekter som er knyttet til produksjonen. De skal også gjøre oppmerksom på forbindelser som de måtte ha til bedrifter, organisasjoner eller personer som er berørt av programinnslaget eller artikkelen. Kjøper har på sin side et særlig ansvar for å forsikre seg om at innkjøpt stoff tilfredsstiller kravene til journalistisk uavhengighet og integritet.
11. Redaksjonell dekning av mediebedriftenes ikke-journalistiske virksomhet, som markedsaktiviteter, salg av kommersielle produkter og lignende, skal skje etter de samme journalistiske kriterier som for alt annet stoff.
12. Oppretthold et klart skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid. En mediebedrift må være varsom med å opptre som sponsor for arrangementer eller tiltak som den også dekker redaksjonelt. Redaksjonelle medarbeidere bør unnlate å påta seg ikke-journalistiske oppgaver knyttet til bedriftens sponsorvirksomhet. Sponsoravtaler må ikke ekskludere andre mediers adgang til kildene eller på andre måter begrense den frie nyhetsformidling.
Vedtatt av
NORSK PRESSEFORBUNDS STYRE
13. juni 2013
Den første Teksreklameplakaten ble vedtatt av NPs hovedstyre i 1925.
Senere revidert i 1933, 1939, 1957, 1966, 1976, 1998, 2001, 2007 og 2013.
NB! Som opplyst over vedtok styret i Norsk Presseforbund å innlemme Tekstreklameplakaten i Vær Varsom-plakaten fra 12. juni 2015. Se de nye reglene i kapittel 2 i Vær varsom-plakaten.
----
Etterord:
Oppland Arbeiderblads etiske regelverk skal først og fremst være til praktisk hjelp for redaksjonens medarbeidere, faste ansatte, som vikarer og frilansere. Sammen med det regelverk som allerede eksisterer for norsk dagspresse, setter våre retningslinjer standarden for vår journalistiske virksomhet. Våre husregler fremkommer som Vær Varsom-plakaten med redaktørens tilleggskommentarer.
Retningslinjene oppdateres, sist gjort 03.01.2022
Gjøvik 03.01.2022
Erik H. Sønstelie
Ansvarlig redaktør
Oppland Arbeiderblad