2021 ble et begivenhetsrikt år for Oppland Arbeiderblad. Her forsøker vi å gjøre opp status. Hva gjorde vi bra, hvor var vi for dårlige - og hva sa leserne våre?

Men aller først redaktørens kommentar til året vi har lagt bak oss:

Opp og nedtur

Vi gikk inn i 2021 med det høyeste abonnementstallet siden 2014. Folk i Vestoppland søkte seg til de tradisjonelle, redaktørstyrte mediene. Det inspirerte oss.

Etter første halvår 2021 kom de offisielle opplagstallene til Mediebransjens Landsforening. Der måtte vi bite i oss en nedgang. Mange av de unge som hadde strømmet til oss under nedstengningen, hadde forsvunnet ut igjen.

Det var slik for mange andre lokale- og regionale aviser. Men vi var skuffet. Vi syntes vi hadde levert på samfunnsoppdrag og journalistisk innhold.

Heldigvis avsluttet vi året 2021 sterkt. Med gode klyv tok vi igjen det tapte.

Når MBL kommer med tallene for 2. halvår 2021 i februar, håper vi å få bekreftet våre egne tall. Ved utgangen av 2021 bør vi på de offisielle statistikkene være tilbake der vi var for 12 måneder siden: Et sted i overkant av betalende 20.000 abonnenter.

Det skjer selv om opplaget på papiravisen falt med 9 prosent også i fjor.

Med andre ord: Vi tar igjen det tapte i papiravis-abonnenter i form av heldigitale abonnenter, og en annen positiv ting: De fleste er under 50 år.

Ved inngangen til 2022 har vi derfor for første gang flere heldigitale abonnenter enn vi har komplett-abonnenter.

Komplettabonnenter er de som betaler for “hele pakken”, både e-avisen, nettavisen og papiravisen, men som i mange tilfeller foretrekker papiravisen til kaffen.

Foretrekker nettet

Et flertall av kundene våre sier nå også at de foretrekker å lese avisen på nett, og ikke på papir.

Vi har analyseverktøy og dashbord som forteller oss svaret på hvem som leser oss, hvor mye de leser oss, og hva de leser.

60 prosent av de som leser oss, er mellom 50 og 80 år. 25 prosent er under 50 år.

Som man skjønner: Vi må arbeide ennå mer målbevisst og strukturert for å bli relevante for nye generasjoner med vestopplendinger.

Det handler om temavalg, om hvordan vi forteller historiene våre og får unge lesere til oss fra sosiale medier de er i.

Over 80 prosent av abonnentene holder til i Toten, Land og Gjøvik.

De øvrige fordeler seg over hele landet, men med en overvekt bosatt i Valdres-kommunene, Gran, Jevnaker og Lunner.

43 prosent av våre abonnenter er kvinnelige lesere. 93 prosent av abonnentene leser minst en plusset artikkel hver dag.

Les også

Dette er sakene som preget OAs nyhetsbilde i år

Vil lese om hendelser

Hva har abonnentene lest?

Det er dramatiske begivenheter folk både abonnenter og ikke-abonnenter strømmer til avisen for å lese. Foruten hendelser, er det artikler om næringsliv, samferdsel, eiendom, helse og oppvekst.

Mange sier de vil lese kultur, sport og kronikker om politikk og samfunnsliv. Langt færre gjør det faktisk. Men de som gjør det, de gjør det fordi de brenner for å lese nettopp det.

Dramatisk dataangrep i Østre Toten

Bror Helgestad måtte fortelle at 250 datasystemer var kryptert

Hele Vestoppland jublet.

Vi trodde pandemien var over.

Krisen i hjemmetjenesten

Frp politianmeldte toppene i Vestre Toten

Hvilke saker har blitt mest lest?

Først og fremst om hvor mange i kommunene som til enhver tid er vaksinert eller har fått korona. Dernest har mange fått med seg den nye lokalfotballspalten vår i år.

Også serien om sex i Vestoppland ville svært mange lese. Det er var historier om seksuelle møteplasser ikke alle visste om - men som også er en sak som vi fikk atskillig kritikk for.

Mange ville også lese om en kvinne som ferdig sonet valgte å flytte fra Dokka på grunn av rykter og utestengelse. Men også det vakte betydelig kritikk.

Kritikk fikk vi også fordi vi spurte rådmenn, ordførere og kommuneoverleger om de hadde fått koronavaksinen før andre innbyggere.

Ros og ris

I Vestre Toten fikk vi både ros og kritikk fordi vi gravde i påstandene om gjengjeldelskultur, brudd på arbeidsmiljøloven og medikamenthåndteringen i hjemmetjenesten.

Men den dagen vi offentliggjorde skattetallene våre, pandemien igjen eksploderte, og en leder i den lokale dyrebeskyttelsen ble siktet for dyremishandling, var nesten 19.000 av abonnentene våre inne og leste en eller flere av OAs saker.

2021 var også året da vi ble hedret spesielt av Amedia for å ha levert forbilledlig undersøkende journalistikk i forbindelse med dataangrepet på Østre Toten.

Vi fikk også Norsk Journalistlags pris for beste journalistikk i Innlandet i 2021.

Prisen fikk vi for de månedlige gravesakene våre. Der ble både dekningen av sykehussaken, hjemmetjenestekrisen i Vestre Toten og dataangrepet i nabokommunen trukket fram.

Utover dette høstet vi også prisen for årets beste fotojournalistikk.

Flere blemmer

Men selvsagt vi gjorde også våre blemmer. Vi ble dømt to ganger for brudd på god presseskikk i Pressens faglige utvalg.

Oppland Arbeiderblad ble felt i februar for manglende samtidig imøtegåelse og krav til saklighet da anonyme kilder beskyldte et sykehus for brudd på taushetsplikten og uvøren omgang med pasientopplysninger.

I mars ble avisen felt for en artikkel om en omsorgsovertakelse, der barnevernet fikk assistanse av to politibetjenter. Pressens faglige utvalg fant at avisen gikk unødig langt i å beskrive detaljer om saken og barnet.

Hva mener vi så selv?

Vi synes vi er blitt flinkere til å formidle breaking news-hendelsene. Desken er trent på hva de skal gjøre. Vi er ikke like ofte flinke til å sette dagsorden og avdekke konsekvensene av det som skjer eller besluttes.

Vi må sikre at vi både heier og er kritiske, at vi er både lim og lupe i samfunnet. Dessuten kan vi bli flinkere til å berike artiklene våre med grafikk, video og lyd.

Og ikke minst: Vi må gjøre noe med alle skrivefeilene våre. Vi er få, vi har mye å gjøre, men når vi ikke gjør korrektur gjør det noe med lesernes inntrykk og avisens troverdighet.


Vi lanserte +Alt

I en rivende digital utvikling er det viktig å drive med innovasjon. I 2020 utviklet vi nye fortellermetoder, vi etablerte den nye retteloggen og Direktestudioet.

Hva gjorde vi av produktutvikling i 2021?

Vi lanserte + Alt, tilbudet der du kan abonnere på alle Amedias aviser når du abonnerer på OA.

Vi lanserte Livesentret for lokalsport og lokal fotball.

Vi forsøkte også på ulike måter å jobbe smartere og mer effektivt journalistisk.

Samtidig fortsatte vi med våre podkaster og videoproduksjoner.

TV-sendingen fra Gjøvik galla i samarbeid med Gjøvik olympiske anlegg høstet spesielt mye ros. Det var en avansert flerkamera-produksjon, sendt live fra flere steder samtidig.

Vi fikk også ros for sykehusdebatten i Fjellhallen, valgsendingene våre og fokuset på tiårsmarkeringen av 22. juli.


Vi flyttet!

I 2021 ryddet Oppland Arbeiderblad ut 45 års historie fra avishuset i Sommerrovegen 1, rett utenfor bykjernen i Gjøvik. 1. juni flyttet avisen inn i Øvre Torvgate 26, rett ved lokalene hvor aviseventyret startet i 1924.

Nå holder redaksjonen, administrasjonen og salgsavdelingen til i moderne, tidsriktige og nyoppussede lokaler i Telegrafen, sammen med Gjøvik kulturskole, Gobb og eiendomsmeglerne i Partner.

Der har vi i en nyhetsdesk og en dagsorden-avdeling. Nyhetsdesken skal dekke alt det løpende som skjer, dagsorden-avdelingen skal levere sakene som setter agendaen.

I tillegg har vi vår redaksjon på tre i søsteravisen Toten Idag.

Sammen med vårt Valdres-kontor og våre samarbeidspartnere på Hadeland skal vi forhåpentligvis levere mye god journalistikk også i 2022.

Annonseselgere våre holder også til i Telegrafen. Deres fremste oppgave er å hjelpe regionens kunder til å ta de rette markedsførings-valgene.

Det gjør de bra. De er blant de råeste i bransjen. Suksessen sist år med med inntekter over 30 millioner kroner viste at annonseselgerne og annonseteknologien hos oss er av solid kvalitet

Sammen med opplagsinntekter på over 70 millioner kroner, og god kostnadskontroll til tross for flytteprosesser, ender 2021 bra for OA.

Med en driftsmargin på over 16 prosent, om vi trekker fra kostnadene rundt flyttingen, er vi på vei mot en sunn heldigital forretningsmodell.

OA TV satset på stortingsvalget med både vorspiel, valgsending og dagen-derpå sending

Dataangrepet

Men så, 28. desember, skjedde noe som akkurat nå forstyrrer oss litt.

Da slo avanserte IT-kriminelle til mot eierne og utgiverne, Amedia. Både abonnement- og annonsesystemer, samt lønningssystemer, ble kapret.

Litt inn i det nye året er det uvisst hva det vil bety økonomisk, i alle fall på kort sikt. Akkurat nå er vi mest opptatt av å sikre og informere våre kunder og ansatte best mulig.

Vi er stolte av at vi klarte å få ut papiravisen igjen etter bare to døgn, og at vi kjørte på for fullt med nyheter på nettet.

Ny strategi i støpeskjeen

Men uavhengig av dataangrepet: Hva er strategien videre?

Vi skal:

  • Utvikle oss på kunne oppdatere deg på siste nytt
  • Sette dagsorden og levere de mest engasjerende innholdet på de måtene du ønsker.
  • Kapre de unges hjerter: Vi skal ta et kvantesprang digitalt.

Produksjonen av papiravisa flyttes i mars til Lillestrøm for å frigjøre mer kraft til den digitale utviklingen og til det journalistiske arbeidet.

2022 blir et nytt spennende år for OA.

Les også

OAs årsoppgjør 2020

OA fant beredskapsplaner, nødsamtale-logger og personal-opplysninger