Finansminister Siv Jensen bekrefter gladelig overfor VG at et av FrPs krav til Jeløya-plattformen nå vil komme til syne i forslaget til statsbudsjett. Blant forslagene er å redusere takhøyden for satsen kommunene kan kreve i eiendomsskatt, fra sju til fem promille. Regjeringen vil også nekte kommunene å beregne eiendomsskatten ut fra lokalt skjønn om hva som estimeres til full markedsverdi på eiendommene. Om forslaget blir vedtatt, er det i stedet Statistisk sentralbyrås (SSB) anslåtte boligverdier for distriktet som skal legges til grunn, fratrukket 30 prosent av hva den individuelle markedsverdien måtte være ut fra disse faktorene.

Vi ser det som positivt at metodene for beregning av eiendomsskatten med slike endringer vil bli mer standardisert og mindre avhengig av lokalt skjønn. Det vil også lukke døra for retakseringer med 10 års mellomrom. På den annen side vil forslagene provosere på vegne av det kommunale selvstyre. Det er grunn til å minne om at det sitter kompetente mennesker i kommunestyrene rundt forbi. Ingen higer etter å presse eiendomsskatten så høyt som taket tillater. Øvrige kommunale avgifter kan justeres etter selvkostprinsippet, mens inntekter fra eiendomsskatten blir frie midler som kan gå direkte til for eksempel bemanning av kommunale tjenester.

Ingen av Vestopplands kommuner er blant de 67 som i dag krever inn mer enn den foreslåtte nye grensen på fem promille i eiendomsskatt. Hamar derimot, ville i dag fått inn 4,5 millioner mindre i inntekter, om grensen hadde vært aktiv i dag.

Rent politisk er en nedskrivelse av taket for satsen på to promille, et budskap som er ekstremt lett å selge. Og eiendomsskatt engasjerer. Det ser vi senest i Gjøvik, der det er sterke reaksjoner på rådmannens seneste budsjettforslag og økonomiplan, som vil øke eiendomsskatten med 50 prosent de neste åra.

Tida vil vise om forslagene i statsbudsjettet i realiteten vil minske skattetrykket for «vanlige folk», som FrP gjerne snakker om, eller om de får rett de som mener at det nye, felles takseringsgrunnlaget vil være høyere enn dagens nivå. For pengene må inn, på en eller annen måte. Og flate avgifter vet vi rammer hardest for dem som har minst.