Da Synne Margrethe Engen Bigseth var 11 år ble hun kjent med «Mariell» gjennom chatten i det nettbaserte spillet Jippii. På bildene så Bigseth at hun var omtrent jevngammel med «Mariell». De chattet mer og mer, delte hemmeligheter, utforsking av egen kropp og sendte hverandre bilder. Sjokket var totalt da politiet avslørte at «Mariell» i virkeligheten var en pedofil lærer i 50-åra fra Gjøvikregionen. Mannen ble i 2016 idømt 12 års forvaring og å betale mer enn 7 millioner kroner i erstatning til over 100 barn fra hele landet, som var ofre for hans internettovergrep.

Les også

– Han mangler både indre og ytre sperrer mot å gi etter for sine drifter

Saken er langt fra enestående. En mann ble i 2019 dømt til 13 års fengsel i Nedre Romerike tingrett for internettovergrep mot hele 256 barn. Operasjon Dark Room resulterte i et tresifret antall saker bare i Norge.

Nettovergrep er av de raskest voksende områder i kriminalitetsstatistikken. I 2019 mottok Kripos nær 2000 tips om slike nettovergrep, og det er ingen grunn til å tro at dette har blitt et mindre problem senere.

Tvert imot, har det siste årets sosiale isolasjon ført til at barn og unge har tilbrakt mer tid på nett, og Unicef har advart om en tendens til at flere har vært mer kontaktsøkende og tatt større sjanser enn de er blitt innprentet. Nettopp fordi de har gått lenger enn grensene foreldre har dratt opp, er det også færre som tør å fortelle hva de har gjort, og derfor er mer utsatt for utpressing fra overgripere som truer med å avsløre hva som er delt. Bigseth og andre utsatte forteller om en skamfølelse som kan bidra til at mørketallene på dette området fortsatt er store.

I dag forkastes en stor del av tipsene om nettovergrep på grunn av at norske leverandører har plikt til å slette historikk på IP-adresser etter 21 dager. IP-adressene er et hovedspor i etterforskningen av denne type saker.

Nå er et lovforslag på høring, som i stedet gir leverandørene plikt til å lagre IP-adresser i 12 måneder – slik som i Storbritannia. Det vil gi politiet bedre muligheter til å spore opp nettovergripere og faktisk få dem pådømt. Slik kan også barn og unge bedre forstå at det de utsettes for er ulovlig.

Inntil videre er det verdifullt at Bigseth åpner opp om sin historie. Det viser andre utsatte at de ikke er alene, og at det er viktig at de sier fra.