Yoga på YouTube ble redningen for An-Magritt

BEDRE: Kroppen min var ikke vant til systematiske vridninger med så tydelig fokus, men jeg lot meg lede av kroppens mirakuløse evne til vanedannelse forteller An-Magritt, som nå etter tre år med daglig yogapraksis, ser en betydelige symptomreduksjon.

BEDRE: Kroppen min var ikke vant til systematiske vridninger med så tydelig fokus, men jeg lot meg lede av kroppens mirakuløse evne til vanedannelse forteller An-Magritt, som nå etter tre år med daglig yogapraksis, ser en betydelige symptomreduksjon. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

– Jeg var ikke ute av huset på sju måneder

DEL

Pang, sa det! Plutselig sto jeg der, midt i en gate på Tøyen, uten balanse, det bare pep i ørene, forteller An-Magritt Seeland.

Året var 2002, hun var 33 år og alenemor til to gutter på 9 og 14. Hun hadde nettopp sagt opp jobben i Dagbladet, og var i ferd med å få suksess som frilansjournalist. «Sikkert bare stress», tenkte An-Magritt, og kom seg hjem. Hun måtte jo passe barna, og hadde dessuten intervjuavtale med Odd Børretzen dagen etter. Diagnosen Multippel Sklerose (MS) fikk hun først året etter.

– Jeg har hatt motstand mot yoga, sier hun i dag, 12 år senere, kvinnen som nå hevder hun bruker yoga som selvmedisinering. Men det var før hun gikk på nettet og fant lymfekjertler og oksytocin, hypofyse og relaksin. Yoga ble mer. Større. Gjenstand for studier, i ord så vel som bevegelse.

Hun bor ikke lenger i Gamlebyen, men i en gammel, vakker villa, midt i Gjøvik. Huset minner om barndomshjemmet. Store rom, høyt under taket, lyst. «Rustikk og elegant», ville nok en eiendomsmekler sagt. Fylt av «poetisk symmetri», sier An-Magritt og smiler skjelmsk. Vi drikker te, det dufter svakt av røkelse, og indisk mantrasang vibrerer i luften.

Etter det første anfallet, tilbake i 2002, tok det en stund før hun oppsøkte lege. Ikke før tre menn forsøkte å overfalle henne en kveld, forsto hun alvoret. Hun sjanglet, de trodde hun var full. An-Magritt sparket og kom seg unna.

– Jeg var vant til å enten ta styring, eller ignorere ting, men den opplevelsen var så sterk at jeg visste jeg måtte ha hjelp. Det er mulig jeg feller en tåre nå altså, advarer hun, mens hun avkrefter at det er traumatisk å tenke tilbake på.

– Jeg bare synes så synd på den lille jenta jeg krympet til å bli.

«Jeg vil hjem til mamma», sa den sterke og stolte An-Magrit til nevrologen. Han hadde beroliget henne, fortalt at hun ikke hadde kreft, men at de måtte ta flere prøver.

– Du vet, den kulden man kjenner når man vet at det har skjedd noe man ikke kan forandre på?

Hun måtte mase, men til slutt innrømmet nevrologen at det var mistanke om MS.

– Jeg tenkte på forfatteren Axel Jensen, som da lå lam og lenket til sengen. Hva kom til å skje med barna mine? Jeg begynte å grine, ble flau. Ville bare til mamma.

OMVENDT: An-Magritt mente yoga dreide seg om fjærøredobber og leketrommer. Helt til hun oppdaget hvor effektivt det kunne åpne kroppens medisinskap.

«Så mye hadde jeg, så mye ga jeg bort, så mye har jeg igjen». Den 6 år gamle An-Magritt leker med singel. Mor og far skal skilles, og de må flytte fra barndomshjemmet. Den 45 år gamle kvinnen sitter i myk en sofa med hendene er fylt av imaginær gråstein.

– Symbolikken jeg skapte ut av den leken, var; «Dette kan jeg gjøre noe med, dette kan jeg ikke gjøre noe med». Det har fulgt meg hele livet, og i sorgprosessen rundt sykdommen ble den sterkere. Jeg måtte prioritere på nytt, finne noe å gjøre som var meningsfylt for meg selv og andre. Jeg måtte bort fra Oslo.

An-Magritt skapte nye rutiner for søvn og kosthold for å hanskes med symptomene. Hun utdannet seg til lærer ved Steinerhøyskolen, fant drømmehuset på Gjøvik, og fødte minstemann, Julian. På Gjøvik bidro hun til å starte ungdomstrinnet ved Gjøvik-Toten Steinerskole. An-Magritt holdt sykdommen i sjakk, inntil hun måtte operere en tann. Tre dager etter operasjonen våknet alenemoren med dobbeltsyn og uten balanse. Ny jobb, nytt hus, en 8 måneder gammel sønn, ute var det iskald vinter, og snø opp til kjøkkenvinduene.

– Jeg var ikke ute av huset på sju måneder. Etter hvert fant en slags poetisk symmetri ved det hele. Det eneste jeg klarte å se, var det som var rett framfor ansiktet, og det var jo barnet mitt. Jeg var i svangerskapspermisjon, og på en måte i en boble fra før. Men, det å spørre om vennetjenester hele tiden spikker ned selvfølelsen. Og jeg hadde en gnagende følelse av at det fantes en del hybelkaniner rundt meg. An-Magritt ler, og tar en slurk av teen. Kroppen vugges mens hun snakker, ryggsøylen beveger seg i det stille. Blikket er godt festet, ikke lenger svømmende.

Det offentlige kan tilby såkalte «buffer-medisiner», som kan bremse sykdomsutviklingen. En studie ledet av Bjørn Svendsen ved Norges Handelshøyskole viser at totalprisen for hele pasientgruppen i 2002 kom på over 3,2 milliarder kroner. Og med det, er MS-pasientene er landets dyreste pasientgruppe.

Medisinene virket stabiliserende på An-Magritt, men det var ikke før hun lot seg forføre av en dyktig yogainstruktør på YouTube, at livskvaliteten økte og flere av symptomene forsvant. Det har gått tre år siden hun desperat ba sin beste venninne om råd.

– Jeg blir gal! Jeg klør! Hva skal jeg gjøre, ropte jeg. An-Magritt levde med konstante kriblesmerter; «Som tinnitus i nervesystemet». Hun måtte hvile mye og var langt fra arbeidsfør.

– Jeg tenkte på sangen, Hvis du eier 1000 plommer; lykken er å klø seg når det klør! Venninnen min sendte meg en youtube-video. Jeg har alltid vært aggressiv når det gjelder yoga, det var så hipt på 80-tallet, men jeg så bare fjærøredobber og leketrommer. De som drev med yoga, var plagsomme mennesker, ler An-Magritt fra sofaen.

Hun fnøs av videoen, men lette videre, og fant en video som appellerte. Yoga for MS. Etter tre dager var kriblesmertene borte.

– Det var så godt! Og læringskurven var bratt. Veldig motiverende.

Lærer: Julian på 5 år er nettopp hjemme fra barnehagen, og kommer for å leke med yoga inne på mammas yoga-rom.

An-Magritt fant nye videoer, begynte å forske på seg selv. Etter hvert gikk hun på sin første time med Kundalini yoga på Toten Treningssenter. Formen kalles «the yoga of awareness».

– Fortsatt tenkte jeg at salen ville være full av «sånne der», yoga folk, innrømmer hun lattermildt. Den nyfrelste visste ingenting om Kundalini yoga, og det ble en intens opplevelse.

– I Kundalini yoga er vi opptatt av ryggsøyla, og en del av sentralnervesystemet ligger i ryggmargen. Ikke noe hokuspokus med det. Der ligger beinmargsstamcellene også. Personlig ser jeg på dette som en konstitusjonell tilstand. Om jeg skal ha noenlunde kontroll på symptomene, og fungere som mor og menneske, må jeg legge meg før ti, stå opp tidlig og hvile to ganger om dagen. Jeg dusjer i kaldt vann hver morgen, planlegger mest mulig, spiser sunt og med kjærlighet. Og jeg må praktisere yoga to ganger om dagen. Jeg har blitt mye flinkere til å forvalte meg selv. Følge med på systemet. Yoga har nå vært min medisin i tre år, jeg driver med utvidet selvmedisinering.

Behovet for å delta i fellesskapet og gjøre noe meningsfullt forsvinner ikke, selv om man har en utfordrende livsvei. An-Magritt har begynt å studere igjen. Kjærligheten til barn og gleden ved undervisning, interessen for kroppens systemer, og vissheten om viktigheten av egen yogapraksis, førte An-Magritt over i en yogalærerutdanning.

– Arbeidskapasiteten min er ikke det den var, men jeg kan faktisk arbeide ved å bruke og formidle min egen medisin. NAV har en institusjonell logikk, de søkte på Finn.no etter yogalærerstilling og fant én, og dermed ville de heller at jeg skulle jobbe på TOPRO. Jeg har lånt penger av kjæresten min til yogalærerutdannelsen, forteller hun. I tillegg har hun fått kursing gjennom treningssenteret, som nå tilbyr barsel- og gravidyoga.

– Jeg har i første omgang valgt å fokusere på alt jeg kan være ærlig og selvopplevd med. Jeg har MS, jeg har vært barn, har barn, og jeg har mistet barn.

Sønnen Ruben ville ha vært 27 i dag, men døde ti dager før termin, fire dager før An-Magrits 18 års dag.

– Under det neste svangerskapet var jeg fylt av stress og frykt. Jeg var jo en potensiell morder, og min kropp var både en hage og en gravplass. Det lille barnet ble dusja i stresshormonet kortisol i 9 måneder! Nå vet jeg at vi kvinner er medisinfabrikker. Alt hva vi kan produsere! Det at oksytocin kan produseres mot kortisol, er jo noe man opplever når man gjør disse 5000 år gamle kriyane. (En yoga-serie med et bestemt formål. journ.anm.) Yoga lærer oss også ulike teknikker for å hanskes med angst og panikkreaksjoner, avslapning, innsovning. Yoga er bra for alt, ler An-Magrit, like hungrig på kunnskap som alltid. Kjemi, fysikk, kosomolgi, alt får plass, og alt viste seg å passe inn i yogalæren.

– Selv om ikke alle blir bedre, er jeg nødt til å formidle dette. Jeg er bedre! Vennene mine som har sett meg krype langs veggene med en hånd i fast materiale til enhver tid, er nysgjerrige og inspirerte. Jeg er ikke lenger redd for framtiden.

Jeg har dessuten begynt å puste for første gang. Jenter begynner jo å holde inn magen allerede i 10 års alderen, sier hun, og sukker.

– Jeg kan dele av opplevelsene og erfaringene mine, men det er opp til hver enkelt hvordan de tar det til seg. Nå er det flere som henvender seg til meg, som ønsker foredrag og workshops. Jeg føler meg begunstiget og velsignet. Og vi lever i en opplyst verden, så jeg tror det som virker – vil vokse, uavhengig av legemiddelindustrien.

Artikkeltags