Gå til sidens hovedinnhold

– Er voldtekt en straffri forbrytelse?

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En sur mandagskveld i august 2016 går tusenvis i gatene i Norge og demonstrerer mot en voldtektsdom. Eller rettere sagt frifinnelsen av tre menn som anket en voldtektsdom. Tre menn som slipper straffeforfølgelse, men likevel er dømt til å betale erstatning for å ha skadet ei ungjente. Tre menn hvis navn nå er godt kjent på weben. I motsetning til i rettssalen er de dømt av den moderne folkedomsstolen, etter at fornærmede la ut navnene deres på Facebook, i en protest mot dommen som gjør at hun ikke føler seg trodd.

Eller unnskyld, altså frifinnelsen.

– Er voldtekt en straffri forbrytelse? var et av spørsmålene som ble stilt i demonstrasjonene. Disse parolene har vi sett før, men oftest i land vi sjelden sammenligner oss med.

Det er åpenbart at jussen ikke henger på greip for den vanlige mann i gata når så mange går ut med plakater for å protestere.

Saken rører ved den strengen inne i oss som sitter i ryggraden og spenner seg etter hva som føles rett og galt her i verden.

Det er rett og slett ubehagelig å vite at voksne norske karer går rundt med slike holdninger som saken speiler. 

Jeg har ikke lest dommen. Men jeg har ikke sett noen motstride det faktum at tre voksne menn gir narkotika til en tenåring, deretter bærer henne, ifølge et vitne, som «en potetsekk» over skuldra til ei hytte, hvor alle tre har seksuell aktivitet med jenta – som hadde noe nær dødelig konsentrasjon av stoffet MDMA i blodet.

Og frifinnelsen bygger på at ikke mange nok av lekdommerne finner det bevist at mennene forsto at jenta var ute av stand til å «motsette seg handlingene».

Det er mange aspekter ved denne saken. Både dette med den voksende folkedomsstolen som veritabelt lynsjer folk digitalt, systemet med lekdommere, og den ulmende følelsen av at bevisbyrden i voldtekssaker ligger hos offeret. Men verst av alt er signalet om at det er «greit» å oppføre seg slik.

Det heller bare mer bensin på bålet å slynge det hellige begrepet rettssikkerthet ut til folket akkurat nå. Tidligere politiadvokat Hanne Kristin Rohde forsøker på bloggen sin å styre folkeengasjementet inn på et konstruktivt spor. Rohde håper saken kan starte en mer grunnleggende debatt om holdninger.

I voldtekssaker diskuteres det gjerne hvorfor jenta var der hun var, om hun var beruset, hvordan hun var kledd og hvordan hennes seksuelle forhistorie er.

– Hvorfor er disse spørsmålene relevante overhodet? spør Rohde, som mener vi heller må diskutere hva som får en ung gutt/mann til å ønske seksuell aktivitet med en overstadig beruset kvinne.

– Hvorfor tar ikke menn ansvar? Er det driftene som står i veien eller er det holdningene? spør Rohde.

Kjør debatt!

Hvor skal vi begynne? I barnehagen? Helt sikkert før de begynner å se musikkvideoer. Og kan stave sex i søkefeltet på Google.

For verden er gal. Det er en enkel konklusjon å komme til etter en liten runde med store øyne på verdensveven. Derfor må vi forklare ungene om den virkelige verden. Det er den vi må leve i. Og der har vi alle ansvar.

Selv fikk jeg hakeslipp da jeg var med ungene på russekortjakt på Kallerud før årets russetog. Tekstene på noen av de masseproduserte russesangene var veldig langt over grensa for hva jeg tenker er bare drøyt. Mannlige vokalister «sang» om å drikke seg full og jakte på knull. Og russejentene danset.

Det var helt absurd og dypt forstyrrende. På samme måte som da Vinterlyd-turneen gjestet Gjøvik og småbarna sang med for full hals på strofer som «jeg er best når jeg er full». De kunne sangene fra før.

Dobbeltkommunikasjon, kalte professor Stein Erik Ulvund signalene vi gir som foreldre ved å si en ting hjemme og samtidig synes det er greit å la barna synge disse sangene borte.

Som om ikke det å være forelder var vanskelig nok fra før.

Det er ubehagelig å prate om disse tingene. Engangssamtalen om bien og blomsten er sørgelig utdatert i en verden med halvnakne kropper og retusjerte idealer på hver en skjerm nær deg og barna dine. Men ansvar har aldri vært enkelt.

Rohde mener strengere straffer ikke er svaret. I alle fall ikke på holdningsspørsmålet.

Nei betyr nei. Det skal og må være barnelærdom. For det er overførbart til så mange situasjoner.

Britisk politi har laget en ytterst informativ video som går direkte på voldtektssakenes kjerne. I en tegnefilm sammenligner de spørsmålet om å ha sex med å servere gjester te.

 

– Bevisstløse personer vil ikke ha te, så ikke tøm den ned i halsen deres. Selv om noen har drukket te før, betyr ikke det at de har lyst på en kopp nå. Og det er faktisk lov å ombestemme seg hvis man mister lysten på te, sier fortellerstemmen mens tegnefilmfigurer visualiserer det hele.

Hele filmen er i sort/hvitt.

Symbolsk nok.

Kommentarer til denne saken