Gå til sidens hovedinnhold

Politidrømmen kan ha reddet livet hans på Utøya. Nå skal Ali (22) endelig bli politi

Artikkelen er over 4 år gammel

Ali Al Hatem (22) har hele livet hatt en drøm om å bli politi. Det kan ha reddet livet hans på Utøya 22. juli 2011. Fem år senere har han endelig kommet inn på Politihøgskolen.

Ali Al Hatem fra Skreia var på Utøya 22. juli 2011. Sammen med flere andre var han ved pumpehuset på Utøya da skuddene falt. Men da han så Breivik komme alene iført politiuniform, skjønte han fort at noe ikke stemte.

– Jeg visste at politiet aldri opererer alene i slike situasjoner. Da jeg hørte ordet «jeg», skjønte jeg at noe skurret. Kompisen min og jeg valgte å holde oss tilbake, men alle andre gikk mot ham, forteller Ali.

Så skjer det. Breivik begynner å skyte. Til sammen mistet 14 personer livet ved pumpehuset. Ali og kompisen overlevde.

Bestemte seg tidlig

Det var på ingen måte tilfeldig at Ali hadde satte seg inn i hvordan politiet arbeider. For da han som sju år gammel barneskoleelev ved Stange skole så en politimann i flott uniform, hersket det ingen tvil om hva den lille gutten ville bli som stor.

– Det var sykkeldag på skolen, og syklene skulle framstilles for kontroll. Foran meg sto det en uniformert politimann. Da jeg så ham, bestemte jeg meg. Det var politi jeg skulle bli, forteller han.

Måtte forbedre snittet

For Ali har politidrømmen har aldri bleknet, snarere tvert imot. I løpet av livet har yrkeskallet bare blitt sterkere og sterkere. Og søndag kom den aller best tenkelige nyheten; til høsten starter han nemlig som fersk student ved Politihøgskolen i Bodø.

Veien hit har på ingen måte gått på skinner. Ali har forsøkt å komme inn på Politihøgskolen to ganger tidligere, men uten hell. Det fikk fram hans indre fighter, for han er på ingen måte en fyr som gir seg med det første.

– Jeg sto på venteliste begge gangene, men hadde ikke nok poeng. Derfor startet jeg på Bjørknes Privatskole i Oslo for å ta opp fag og øke snittet, forteller han.

Jobbet knallhardt

Det var ingen enkel oppgave å forbedre snittet, men Ali gjorde det som måtte til. Det var tross alt hans store drøm som sto på spill.

– Jeg meldte meg ut av sosiale medier og stengte meg inne i min egen boble. Skolen var alt jeg fokuserte på. Jeg måtte bare gjøre det som var nødvendig. Det var et tøft år, men jeg angrer ikke, sier han.

Da jeg hørte ordet «jeg», skjønte jeg at noe skurret.

Ali Al Hatem

 

Gråt av glede

I Alis tilfelle er alle gode ting definitivt tre. Han innrømmer at det ble felt en gledeståre eller to da han mottok den gode nyheten.

– Jeg gråter veldig sjelden, det sitter litt langt inne. I løpet av mitt voksne liv har jeg vel grått fire ganger. Jeg gråt på Utøya 22. juli, jeg gråt de to gangene jeg ikke kom inn på skolen og jeg gråt på søndag da jeg fikk vite at jeg kom inn. Det betyr så utrolig mye for meg. Jeg er veldig motivert til å stå på videre. Hardt arbeid lønner seg, sier en svært lykkelig Ali.

Tilbake på Utøya

Onsdag var Ali tilbake på Utøya. Det beskriver han som en spesiell, men god følelse.

– Det er en helt egen ro og stillhet over øya. Utøya er og vil alltid være en stor del av meg. Jeg velger å tenke på alt det herlige og positive jeg opplevde der, sier han.

Nå som 22. juli nærmer seg, kjenner han det litt ekstra i magen.

– Det er jo noe som vil være med meg livet ut. Uansett hvor tøff man skal være, har man alltid svake øyeblikk. Det gjelder å kunne finne veien tilbake og stå oppreist igjen. Det er i motbakker det går oppover, som det så fint heter.

Kommentarer til denne saken