Studenter får ikke relevante sommerjobber

JOBB: Nito-studentenes leder mener bedriftene må bli flinkere til å ta inn sommervikarer.

JOBB: Nito-studentenes leder mener bedriftene må bli flinkere til å ta inn sommervikarer. Foto:

Til tross for at det norske arbeidslivet skriker etter ingeniører, sliter teknologistudentene med å finne seg relevante sommerjobber.

DEL

Norske bedrifter skriker etter kompetent arbeidskraft. Etter noen tøffe år med høy arbeidsledighet, blant annet for ingeniører i petroleumsbransjen, har nå pilene snudd i norsk økonomi.

Ifølge NTB er det særlig tre yrker norske bedrifter higer etter: Fagarbeidere, teknikere og ingeniører.

Til tross for dette viser nye tall fra Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjons (Nito) studentundersøkelse at de som studerer disse fagene, sliter med å få seg relevante sommerjobber.

Kun én av tre ingeniørstudenter har fått seg relevant sommerjobb denne sommeren. Resten har enten ikke fått seg sommerjobb i det hele tatt (19 prosent), eller de har fått en sommerjobb som ikke er relevant for utdanningen (36 prosent) (se fakta nederst i saken).

Rett kompetanse

Studentleder i Nito, Tobias Lynghaug, er oppgitt over tallene.

– Selv om det i en periode har vært økt arbeidsledighet blant ingeniører, er det fremdeles mange arbeidsgivere som sier de sliter med å få tak i rett kompetanse. Noen er flinke til å lyse ut sommervikariater, men jeg skulle ønske det var flere, sier Lynghaug til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Han mener at i tillegg til at sommerjobber er svært nyttige for studentene, er de viktige for bedriftene også.

– I realiteten får de muligheten til å avholde et halvannen måneds jobbintervju. Man blir godt kjent med kandidatene, får gjort en grundig vurdering av dem og får mulighet til å plukke ut de beste av de beste, sier studentlederen.

Manuelt arbeid

Lynghaug innrømmer at problemet kanskje først og fremst ligger hos dem som nettopp har begynt på studiet. Senere i utdanningsløpet blir det enklere å finne seg en relevant sommerjobb.

Men også førsteårsstudentene bør få prøve seg i arbeidslivet, mener han.

– Du har muligheten til å gi førsteårsstudentene jobb i produksjonen med mer manuelt arbeid. Da får de lære om hva som skjer i industrien. Og kanskje neste år eller året etter kan de drive med mer ingeniørrelatert arbeid i den samme bedriften. Det blir en investering i framtiden, sier Lynghaug.

Studentlederen mener noe av løsningen på problemet ligger i tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og bedrifter.

– Vi har i dag et samarbeidsråd med næringslivet, og vi deltar på en del konferanser. LO og NHO arrangerer praksisseminar med en del av NHO-bedriftene, men jeg tror det må bedre koordinering til. Yrkesfagutdanningene har egne opplæringskontorer som koordinerer kontakten mellom skolene og bedriftene. Der tror jeg vi har noe å lære, sier Lynghaug.

Nitos studentundersøkelse er gjennomført blant 808 studentmedlemmer på e-post. Undersøkelsen er gjort denne våren.

(ANB)

Artikkeltags