– Vi hadde behov for omsorg og kjærlighet, men ble møtt med straff og isolasjon, forteller de.

Nå ønsker jentene å få oppreisning av storsamfunnet.

– Jeg ønsker fokus på sannheten. Det var mange jenter som ble ødelagt av systemet på Roneby, sier Wenche Strømmen fra Bergen. Hun går i bresjen for å få offentlighetens søkelys på hva som skjedde i skolehjemmet på Kraby etter krigen. De tidligere elevene mener skolehjemmene må granskes på samme måte som barnehjemmene i Norge.

Den snart 63 år gamle kvinnen som lever et godt liv i Bergen med sine barn og barnebarn, har i flere måneder forsøkt å få fram dokumentasjon på psykiske og til dels fysiske overgrep som hun og andre elever mener de ble utsatt for. Strømmen har alliert seg med flere andre jenter som også gikk på Toten offentlig skole i 50-årene. Sammen har de funnet fram journaler og annet historisk materiale i diverse offentlige arkiver i håp om å få gi et annet bilde av skolehjemmene enn det som hittil er offentlig kjent.

– Foreldre og barnevern sendte oss til Rogneby i god tro. Foreldrene fikk vite at det var framhaldsskole, og et halvt års husmorskole på et flott sted med dyr i fine omgivelser. Men det viste seg at vi kom til en straffeleir, sier Strømmen og forteller om avstraffelser i form av isolasjon på rommet i flere uker og opphold i en "celle" i kjelleren.

Stri og opprørsk

Strømmen kan fortelle flere vonde historier om enkeltskjebner, men velger å legge vekt på sin egen. Det var hennes mor som ønsket å sende Wenche til spesialskolen.

Selv betrakter hun seg som opprørsk og kritisk til systemet på skolen. Andre elever som var det hun kaller ja-elever, kunne sikkert gli gjennom skoleårene uten problemer. Men Wenche var kritisk, til dels stri, og ble straffet for det.

Strømmen mener skolen gikk langt over streken i måten de straffet elevene på. Hun mener det er regelbrudd både i bruk av isolat og ved bruk av vold. Hun stiller også spørsmålstegn ved om skolen hadde anledning til å sette jentene til potetplukking for bønder på bygda.

Strengt skolehjem

Et utkast til reglementet for skolehjem fra 1956 sier dette: "For å hjelpe en elev med å tilpasse seg, har en høve til å ta eleven bort fra gruppen og gi henne den nødvendige ro. Viser en elev dårlig atferd, kan hun fratas rettigheter og plikter." I reglementet for spesialskoler fra 1908 står det at de ikke har anledning til å sette elever i isolat i mer enn en til åtte dager.

I hverdagen var elevene fordelt i grupper som hadde vanlige teorifag, men også fag husmorskole og noe vanlig utearbeid på gården.

Strømmen hevder også at de ikke fikk ferier. Verken om sommeren, i jula eller påske.

I årsberetningene fra skolen går det fram at elevene hadde ferie. For skoleåret 1956/57 hadde alle 28 dagers ferie, ifølge årsberetningen som er levert departementet. Strømmen mener disse opplysningene er løgn.