– Tilbudet gikk først rett i mappa for søppelpost

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

National Bank of Canada har bedt Høgskolen i Gjøvik (HiG) om hjelp. De skal lage ny seddelserie.

– Denne ser ekte ut. Seddelen er rik på detaljer både i hovedmotivet og bakgrunnen, sier Radovan Slavuj.

Han er en av forsøkskandidatene i et studie som foregår ved HiG for tiden. Dette skjer på oppdrag fra den kanadiske nasjonalbanken, som ønsket hjelp fra Fargelaboratoriet ved HiG før utviklingen av en ny seddelserie. Banken vil ha best mulig vitenskapelig bakgrunn for sine valg.

Ingen søppelpost

Hvordan samarbeidet kom i gang er litt spesielt, sier førsteamanuensis Marius Pedersen, som leder laboratoriet.

– Jeg fikk en e-post fra National Bank of Canada, med et eller annet tilbud. Jeg gjorde som de fleste ville ha gjort, sendte den rett i mappa for søppelpost.

Av en eller annen grunn fant han likevel tilbake til denne mailen. Og den viste seg slett ikke å være noe svindelforsøk. Det var snarere en ærlig henvendelse for å få kontakt med Pedersen selv. Banken hadde nemlig fattet interesse for en publikasjon han sto bak.

Slik gikk det til at Kanada-banken innledet dialog og etter hvert samarbeid med HiG.

– Vi kan mye om farger. Bankene vil selvsagt trykke sedler i farger som vanskelig lar seg gjenskape i en vanlig printer, sier Pedersen.

Høgskolen har engasjert Osamu Masuda – en erfaren forsker som blant annet har jobbet med de japanske sedlene.

Japansk kompetanse

I A-byggets kjeller på høgskolecampus studerer Masuda nå hvilke egenskaper ved seddelportrettene som gjør at folk stoler på at de er ekte.

– Vi vil vite mest mulig om hvordan de menneskelige sanser oppfatter sedlene, sier han.

Dette handler om nyanser. Sedlene har litt forskjellig glans, trykk, strukturer, detaljer og kontraster. Testperson Radovan rangerer dem etter beste skjønn, fra dem han er skråsikker på er ekte, til dem han tviler på.

– Hvilke deler av portrettet legger du spesiell vekt på når du bedømmer sedlene?, vil forsker Masuda vite.

– Øynene, svarer Radovan.

Forskeren nikker interessert. Hele seansen tas opp på film.

Etter hvert som et antall forsøkspersoner har gjort det samme, utkrystalliserer det seg tendenser som bankene gjerne vil vite om. – Tillit til at seddelen er ekte er avgjørende for banken, sier Masuda, og viser fram det siste forsøket som er fullført.

Plastsedlene kommer

Fargelabben har dokumentert sammenhengen mellom antall sikkerhetsdetaljer i en seddel, og folks tillit til den.

– Vi fant at folk føler seg tryggest på den danske hundrelappen. Den norske kom på andreplass. Nederst kom den amerikanske femdollarseddelen, sier Masuda.

Greit å vite for banksjefer der ute. Forfalskninger skjer, selv om bankene gjør det stadig vanskeligere. Sølvtråder, tredimensjonale effekter, fargespill og gjennomsiktige vinduer i seddelen er egenskaper som vanskelig lar seg gjenskape. – Nå kommer plastpengene som åpner for flere muligheter, men som i en overgang nok kan føre til en del skepsis, sier Pedersen.

Artikkeltags