Gå til sidens hovedinnhold

Synspunkt

Artikkelen er over 20 år gammel

Hva med boligskatten?

Hva er vel enklere for skattekåte politikere enn å øke boligbeskatningen? Et hjem trenger vi alle. Vi ønsker også å bo godt, tatt i betraktning at vi har et kaldt klima.
Nordmenn er et mye mer "hjemmekjært" folkeslag enn andre - av både økonomiske og kulturelle årsaker. Derfor satser vi mye på hjemmet vårt. Vi låner dyre penger, spinker og sparer og nedbetaler lån med lønningen som det offentlige allerede har tatt halvparten av i skatt.
Boligen som vi verner om og tar vare på Ð hjemmet Ð det er et superskatteobjekt.

"Fordelsbeskatning av egen bolig" heter det i ligningsloven. Smak på betegnelsen. Det er ingen mulighet å slippe unna. Det offentlige vet at vi bor og hvor vi bor. Ligningsvesenet har bestemt en ligningstakst, som i gjennomsnitt ligger rundt 30 prosent av markedsverdien, men takstpraksis er svært varierende fra kommune til kommune. To like nabohus i samme kommune kan til og med ha forskjellig takst.

Boligens skattegrunnlag er 2,5 prosent av ligningstakst (minus et mindre fribeløp) og 5 prosent av den delen av ligningstaksten som overstiger 451.000 kroner. Og hva skal Staten ha? Jo, 28 prosent skatt av denne verdien. Og hva er det finurlige skattekåte politikere gjør hvert år? Øker ligningsverdien! Som om ikke boligeiere er skviset fra alle bauger og kanter fra før! Boligskatten kommer som kjent på toppen av formueskatt, eiendomsskatt, dokumentavgift, arveavgift og kommunale avgifter og gebyrer.

Arbeiderpartiet og Sentrum ble enige om statsbudsjettet for 2001. Det medførte at ligningsverdien på boliger øker med 15 prosent fra i fjor til i år. Ap foreslo riktignok opprinnelig 10 prosent, et forslag som ville gitt 525 millioner ekstra i statskassen. Sentrumspartiene bidro ved å inngå budsjettforlik med Ap slik at Staten soper inn ytterligere 295 millioner kroner i boligskatt. Tilsammen melkes boligeierne for 820 millioner kroner ekstra i år!

Sentrumspartiene har alle som en løpt fra sine tidligere løfter. I 1997 behandlet Stortinget boligskatten. Da gikk Venstre og KrF sammen med Høyre inn for å fjerne fordelsbeskatning av egen bolig fullstendig. Senterpartiet ville ikke gå så langt, men inngikk et kompromiss med Ap om utforming av et nytt takseringssystem for boliger. De to partiene ble enige om å frita alle "vanlige" boliger for boligkatt.

Senterpartiets talsmann, Per Olaf Lundteigen, fikk stor oppmerksomhet da han dro land og strand rundt, målte opp boliger og uttalte at folk måtte få ha store nok tomter til at de fritt kunne slå lens uten å bli sett av naboen og uten å bli ilagt skatt!
Etter intens dragkamp ble Ap og Sp enige om prinsippene for et nytt takseringssystem. Boliger under 150 kvadratmeter boareal skulle fritas for både boligskatt, eiendomsskatt og formueskatt. Dessuten skulle det gis fratrekk for alder og en såkalt etasjefaktor. Resultatet skulle bli at bare store, nye og luksuriøse boliger ville rammes av boligskatt. Det som siden har skjedd er at ligningstakstene, og dermed fordelsbeskatningen til og med inneværende år, har økt med hele 20 prosent.

Finansministeren og departementet jobber med en melding til Stortinget om boligbeskatningen. Mange morsomme lekkasjer om finurlige beskatningsregler har vi hatt det siste halve året. Ettersom ballongene er sluppet og heftig blir skutt ned av opinionen, blir lekkasjene dementert i tur og orden.
Finansministerens (og Sps) hodepine er at Staten vil ha inn like mye penger som i dag - men bare på en annen måte. Mens de klør seg i hodet, plusser de bare på ligningstaksten og lover at et nytt system er på trappene. Hvor lenge skal vi vente? Og er det noen som tror at alminnelige boligeiere slipper unna? Vi - den sikreste skattegruppen de kan melke!
Høyres syn på boligskatten har imidlertid ikke endret seg: Boligskatten bør fjernes totalt!