Gå til sidens hovedinnhold

Strømprisene skrus opp

Artikkelen er over 18 år gammel

Stor eksport og slunkne magasiner koster strømkundene dyrt GJØVIK: Den tørre sommeren og høsten med påfølgende tomme vannmagasiner er ikke eneste grunn til at forbrukerne kan vente seg kraftige prisøkninger på strøm framover. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) har en kraftig økning i eksporten av strøm like mye skyld for at prisene skrus opp.

Til tross for lavt innenlands forbruk og lite nedbør i august (70 prosent av normalen), fortsatte kraftprodusentene med høy produksjon av kraft. I perioden fra januar til august i år var eksporten av kraft på hele 11.119 GWh, omtrent det dobbelte av gjennomsnittet for tilsvarende periode de siste 10 årene, viser tall fra SSB.
Mens forbruket innenlands har gått ned samtlige måneder - til nå i år 7,3 prosent - er det i samme periode produsert 8,4 prosent mer kraft enn tilsvarende periode i fjor. Nå vil kundene merke dette direkte i lommeboka. Blant kraftleverandørene har mange bebudet prisoppganger den nærmeste tiden. Av de ti billigste landsdekkende leverandørene, har sju bebudet prisøkninger innen kort tid, viser en oversikt fra Konkurransetilsynet.

ØkoKraft
Lokale ØkoKraft, som er totalt dominerende leverandør i vårt distrikt med dekningsprosent rundt 90, er ikke med i oversikten fra Konkurransetilsynet siden selskapet opererer med faste priser for minst en måned framover. Dagens pris fra ØkoKraft bringer dem inn på en delt 27. plass på oversikten fra Konkurransetilsynet. Hva prisen hos ØkoKraft blir neste måned, kan man ikke si noe om, men også derfra må man forvente prisøkninger framover.
- Skulle det ikke bli en spesiell høst som gjør at mesteparten av nedbøren blir i form av vann i stedet for snø, blir det vanskelig å få fylt opp magasinene. Jeg ser ikke bort fra at det nå kan komme en del konkurser blant kraftselskapene, og prisene på kraft vil bli høyere, sier administrerende direktør Jan Sveen i ØkoKraft.
Selskapet opererer også med fastprisavtaler der man binder seg for minst et halvår framover. Om månedsprisen for november, vil ikke Sveen si annet enn at den i alle fall vil bli høyere enn den prisen man nå tilbyr for ett års binding på fastavtale.
- Ser vi Norge og Sverige under ett er det for øyeblikket en kraftmanko på 15 milliarder kWh, sier Sveen.
Et slikt tall utgjør omtrent 10 prosent av det som går til boligoppvarming i Norge.
Bakgrunnen for at ØkoKraft ikke er med i Konkurransetilsynets oversikt, er ifølge Sveen at deres system med at prisen bestemmes for en måned i slengen ikke passer inn.
- Så lenge ikke dette kommer fram i oversikten, vil vi ikke være med. Men, jeg ser ikke bort fra at vi kommer med etter hvert. Kvaliteten på Konkurransetilsynets statistikk er blitt bedre med tiden, sier Sveen.

Penger å spare
For forbrukerne kan det uansett være penger å spare på valg av kraftleverandør, selv om markedet er ustabilt og prisene endres stadig vekk. Oversikten vi her bringer viser at det kan være noen tusenlapper å spare på valg av leverandør, dersom du tar utgangspunkt i et årlig forbruk på 20.000 gWh.
Kanskje kan det også være en idé å tenke på andre energikilder for oppvarming (se egen sak). Tenker du lenger enn bare å spare noen kjappe hundrelapper, kan det både være mer komfortabelt og mer lønnsomt å vurdere alternative energikilder. En sammenligning mellom strøm, ved og flytende brensel er ingen enkel sak når man skal beregne hva som lønner seg eller ikke. Enkle formler som beregner priser på de ulike brenselstypene, forteller deg bare halve sannheten.

Kraftpriser landsdekkende leverandører *
1. ArticEntel Energy AS 27,95 Ny pris fra 14.10.2002 - 29,65
2. Hydro Texaco 29,88 Ny pris fra 10.10.2002 - 33,20
3. Ytre Fjordane Kraftlag AS 32,85 Ny pris fra 09.10.2002 - 37,67
4. Ustekveikja Energi AS 33,25
5. Forbrukerkraft AS 33,29 Ny pris fra 14.10.2002 - 36,27
6. Gudbrandsdal Energi 33,85 Ny pris fra 14.10.2002 - 35,84
6. Tysnes Kraftlag 33,85 Ny pris fra 21.10.2002 - 35,85
8. Lier Everk AS 34,35 Ny pris fra 10.10.2002 - 35,85
9. Kraftkompaniet Vest AS 34,95
10. Ballangen Energi AS 35,09
10. Salten Kraftsamband AS 35,09
12. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk 35,71
13. Fitjar Kraftlag PL 35,90
13. Skånevik Ølen Kraftlag 35,90
13. Sogn og Fjordane Energi AS 35,90
16. Lyse AS 35,96
17. NorgesEnergi AS 35,99
18. Tindra Direkte 36,00
19. Nord-Østerdal Kraftlag AL 36,58
20. Shell 36,70 F 36,70
21. Stryn Energi AS 36,80
22. Haugaland Kraft AS 36,83
23. Premiel AS 36,89
24. JotunKraft AS 37,09
25. Valdres Energiverk AS 37,30
26. TrønderEnergi Kraft AS 37,50
27. Trondheim Energiverk Kraftsalg AS 37,88
27. ØkoKraft AS 37,88**

* Pris i øre per kWh ved forventet forbruk 20.000 kWh per år.
** Økokrafts pris gjelder for HELE oktober måned. Selskapet opererer med et prissystem der man garanterer gjeldende kraftpris for minst én måned av gangen.

Kilde: Konkurransetilsynet/ØkoKraft

Forventer høyt vedsalg BRANDBU: - Med strømprisene på vei opp, forventer vi at etterspørselen etter ved og annet biobrensel kommende vinter vil bli høy, forteller Ole Jørgen Liodden ved Energigården på Hadeland. Han mener en dessuten at prissammenligning mellom strøm og annen type brensel er en komplisert vurdering.

- Skal man regne ut en pris for fyring med ved i forhold til strøm, er det mange faktorer som kommer inn i bildet; vedkvalitet, ovnstype og utnyttelsesgrad.
- Eksemplevis er det stor forskjell på hvilken utnyttelse man får av veden i en gammeldags vedovn og en moderne ovn med sekundært forbrenningskammer. Gamle ovner har en virkningsgrad på ca. 50 prosent i gjennomsnitt, mens nye ovner ligger omkring 65-70 prosent. En pelletskamin er helt oppe i 80 prosent, men koster noe mer i investering, forteller Liodden.

Bjørkeved
Som eksempel gir Liodden oss et regnestykke på kWh-pris ved fyring med vanlig bjørkeved. Hos Energigården, som også er opplysningssenter for bruk av bioenergi og fornybar energi, er prisen på en favn slik ved 1300 kroner, og den har et energiinnhold på 3400 kWh. Med en forbrenningseffekt på 65 prosent gir det en pris på 59 øre/kWh.
- Ser vi bort fra virkningsgraden, hvilket man ikke bør gjøre, får vi en pris på 36, 4 øre/kWh for denne veden. Skal du sammenligne med flytende brensel, bør man absolutt se på virkningsgrad, og det viktige er hva gjennomsnittet er - ikke hva man maksimalt kan oppnå i gunstige tilfeller. Også ved vedfyring kan man komme opp i en virkningsgrad på 90 prosent, men det er i ekstreme tilfeller, sier Liodden som ber folk være skeptiske til påstander om 90 prosents effekt av fyringsanlegg for olje.
For strømmens del opereres det med en virkningsgrad opp mot 100 prosent.

Vannbåren varme
- Nå legges det gjerne inn vannbåren varme i 40 prosent av alle nybygg. Selv om dette krever noe høyere investeringer enn vanlige panelovner, gir det både bedre kvalitet og bedre utnyttelse av energien. Har man jevn og god gulvvarme fra vannbåren varme, er dette bedre enn at det fra en panelovn er veldig godt og varmt borte i en krok ved veggen, sier Ole Jørgen Liodden ved Energigården i Brandbu.