Smittefarlig matsøppel

Av
Artikkelen er over 14 år gammel

– Matavfall i stinkende avfallsdunker er en uavklart smitterisiko. Særlig nå i sommervarmen, sier direktør Trygve Eklund ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

DEL

Direktør og mikrobiolog Trygve Eklund ved Statens arbeidsmiljøinstitutt er svært kritisk til hvordan norske kommuner håndterer matavfall og utfordrer nå renovasjonsbransjen til å tenke nytt.

– De brune avfallsdunkene som står ute i sommervarmen er ytterst uhygieniske og inneholder store menger bakterier, sier Eklund til nyhetsbyrået Newswire.

– Folk putter matavfallet i poser, men problemet er at posene revner. Da får man en flytende bakteriesuppe, som ingen vet nøyaktig hva inneholder. Det er svært sannsynlig at en og annen dunk er full av sykdomsfremkallende bakterier, sier han.

Eklund hevder at et godt alternativ, hvis det ikke utvikles sterkt forbedrede avfallsposer og søppelkasser, er å benytte avfallskverner i husholdningen. Da kan det våtorganiske matavfallet fraktes av gårde i kloakken.

Reduserer rotter

Våtorganisk avfall samler lukt, tiltrekker seg rotter, er dyrt å håndtere og gir i tillegg store avfallsmengder, i størrelsesorden 35 kilo for hver av oss hvert år. For Oslofjord-området med rundt to millioner innbyggere betyr det 70.000 tonn eller 10.000 lastebillass i året. I flere europeiske storbyer blir avfallskverner nå påbudt, først og fremst for å få bukt med en eksplosjon i antall rotter. Slike kverner monteres under utslagsvasken i kjøkkenbenken, og tar i mot de fleste typer matavfall.

I norske fagmiljøer har man vært skeptiske til bruk av avfallskverner på grunn av frykt for at matavfall i kloakken skal ende opp som rottemat. Men erfaringer fra blant annet Sverige og USA, hvor avfallskverner er blitt brukt i en årrekke, viser at denne frykten er ubegrunnet, sier Bjørn Braastad i Beam, som er en av leverandørene av avfallskverner i Norge.

– Alt våtorganisk avfall som går gjennom en avfallskvern blir finmalt til en konsistens som ligner kaffegrut. Når det finmalte avfallet kommer inn i kloakken inneholder det ingen biter mat som er store nok til at rottene klarer å spise av det. Avfallskverner er derfor med på å redusere mengden rotter i kloakken, sier Braastad.

Livstruende

Trygve Eklund sier at på varme sommerdager kan det være like farlige bakterier i søppeldunkene som i de tidligere tiders bøttedo.

– Vi kjenner ingen større sykdomsutbrudd, men vi har heller ikke sett etter dem. For små barn, gamle mennesker og personer med nedsatt immunsystem kan en mage- og tarminfeksjon være livstruende, sier Eklund. Han mener at samfunnet kan spare store utgifter ved å endre måten vi håndterer matavfallet på.

Artikkeltags