Slik jobber de seg ut av mørket

Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

– I ti år har jeg hatt lyst til å skrive denne boken, sier Signe Narvesen fra Gjøvik.

Da hun sluttet som journalist med AFP for to år siden, fikk hun endelig den tiden hun trengte. Og nå er den her. «La oss snakke om det. Når unge mennesker mister livslysten» lanseres på Litteraturhuset i Oslo 8. september, to dager før Verdensdagen for forebygging av selvmord.

– Det er så mange ungdommer som bærer på vonde, forvirrede følelser uten å se en løsning. De tror at ingen andre har det som dem og tenker at livet ikke er til å holde ut, sier Narvesen.

Fant håp og livslyst igjen

I boka til Signe Narvesen forteller fem ungdommer om hvordan de har funnet håp og livslyst igjen.

Her er noen av verktøyene de unge bruker for å bli kvitt vonde og forvirrede følelser.

Lilith: Skriver blogg, dagbok, noveller og dikt. Musikk er en annen lidenskap. Setter gjerne på Griegs «I Dovregubbens hall» og danser til den mektige og fartsfylte musikken, mens hun forsøker å tenke gode tanker. Snakket med farfar i telefonen hver dag inntil han døde i sommer.

Maria: Prøver å bruke det hun har lært gjennom et 16 ukers behandlingsopplegg med Dialektisk atferdsterapi (DBT). Minner seg selv om at det går over. Anerkjenner at hun har det vondt, og at hun klarer å komme seg videre.

Vilde: Mater seg selv med gode tanker hver morgen. «Dette skal bli en bra dag». Liker å fotografere. Skriver ned følelser og tanker.

Torstein: Har erfart at fysisk aktivitet gir bedre mental helse. Han driver blant annet med Parkour, en gatesport av de sjeldne som handler om å finne raskeste veien mellom to punkter. Har dessuten engasjert seg i Unghjelp.no.

Karianne: Skriver egne sangtekster. Liker å synge og spille piano. Drømmer om å lære å spille saksofon.

Selvmordstanker

Som journalist har Signe Narvesen alltid interessert seg for temaet psykisk helse, og hun har særlig hjerte for unge som sliter psykisk. I boka «La oss snakke om det» har hun intervjuet fire jenter og en gutt i alderen 18–28 år, som har slitt med selvskading og/eller selvmordstanker, men som nå har fått håp og framtidstro.

Videre har hun intervjuet fire fagpersoner, deriblant Lena-Maria Haugerud fra Hunndalen, som både har levd med svingende sinnsstemninger selv, og som leder en forening som har som mål å forebygge selvskading og selvmord.

– Jeg tror absolutt det er behov for en slik bok, sier Haugerud.

Imponert

Forfatteren ønsker at boka kan gi håp til unge mennesker som sliter psykisk, og dermed være med å forebygge selvskading og selvmord.

– Jeg ble så imponert over ungdommene og hvordan de takler problemene sine, sier Narvesen. Hun fikk høre mange hjerteskjærende historier, om alt fra mobbing og sykdom, til unge som forsøker å holde familien sammen på grunn av voksnes rusproblemer. Flere av intervjuobjektene hadde fått hjelp ved å chatte med andre unge på nettstedet www.unghjelp.no, en organisasjon for unge, drevet av unge.

– Det kan være så vondt å leve

– I dag tar jeg fram penn og papir og skriver når jeg har det vanskelig, sier Lena-Maria Haugerud.

43-åringen fra Hunndalen er en av dem Signe Narvesen har intervjuet i boka «La oss snakke om det». Der forteller hun både om egne erfaringer med psykiske problemer og om Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord (LFSS) som hun selv har stiftet.

Lena-Maria vet inderlig godt at livet kan være så vondt å leve, og hun var bare fire år da selvmordstankene meldte seg første gang.

Som adoptivbarn følte hun aldri at hun passet inn i sin nye familie. Lenge hadde hun det så vondt at hun så alt i svart, hvitt og grått. Gleden var desto større da hun etter noen år med kognitiv terapi fikk tilbake fargesynet som 24-åring.

– Plutselig så jeg at gresset var grønt! Det var fantastisk. Jeg pleier å si at jeg ble født da jeg var 24 år, sier hun.

I dag våger hun å planlegge framtiden. Og når de vonde tankene og følelsene melder seg, synes hun det hjelper å feste dem til papiret. Gjennom arbeidet med landsforeningen har hun dessuten fått mange meningsfulle oppgaver. Hun svarer blant annet på e-post fra unge som sliter med selvskading eller selvmordstanker.

– Min påstand er at det nesten alltid er en vei ut av det vanskelige, konkluderer hun.

Artikkeltags