Skremmes til taushet

FORUNDRET: Rektor Per Olav Strande ved Reinsvoll skole er forundret over at rektorer skal føle seg skremt til taushet. - Jeg kjenner meg ikke igjen i dette i det hele tatt, sier han. foto: Henning gulbrandsen

FORUNDRET: Rektor Per Olav Strande ved Reinsvoll skole er forundret over at rektorer skal føle seg skremt til taushet. - Jeg kjenner meg ikke igjen i dette i det hele tatt, sier han. foto: Henning gulbrandsen

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Fire av fem rektorer mener skoleledere ikke tør fortelle om kritikkverdige forhold i skolen, av frykt for å få refs. - Dette kjenner jeg meg slett ikke igjen i, sier rektor Per Olav Strande ved Reinsvoll skole.

DEL

Norske skolerektorer skremmes til taushet av sine sjefer. De tør ikke uttale seg offentlig av frykt for reaksjoner - og frykten er ikke ubegrunnet. Det kommer fram i en ny spørreundersøkelse der Utdanningsforbundet har kartlagt ytringsfriheten i norsk skole. Ikke bare er resultatene nedslående - de har forverret seg siden 2004, da en tilsvarende kartlegging ble gjort.

Rektor Per Olav Strande ved Reinsvoll skole ble ganske forundret over undersøkelsen, og kjenner seg ikke igjen.

Helt fremmed

- Tallene gir grunn til uro. Vi må gi lojalitetskravene et annet og bredere innhold. Ingen kommune er tjent med undersått-troskap, mener Helga Hjetland, leder i Utdanningsforbundet.

Hun mener kravet om å «holde tett» har flere negative konsekvenser.

- Hvis de som kjenner skolen best ikke tør si hva som skal til for at den skal bli bedre, handler lokalpolitikerne i et slags vakuum. I stedet for å diskutere innhold, timetall, lærertetthet og prisen på SFO, dreier debatten seg om kretsgrenser, nedleggelser og svømmehaller, sier Hjetland til Dagsavisen.

Men rektor Per Olav Strande ved Reinsvoll skole i Vestre Toten er forundret over konklusjonene i undersøkelsen.

- Slik jeg har oppfattet det, dreier det seg om forhold i Oslo og Akershus. Her hos oss er i alle fall opplevelsen helt annerledes. Jeg har aldri hatt problemer med å si fra om ting, og kvier meg ikke for det, sier Strande.

Rektor Strande beskriver en helt annen virkelighet, i alle fall internt i Vestre Toten kommune, der opplevelsen heller er at alle ting kan tas opp uten at det deles ut noen form for refs. Vestre Toten har for øvrig nettopp vedtatt sine egne internregler for varsling (se egen sak).

Samarbeidsklima

- Jeg tror dette bunner i hva slags samarbeidsklima som etableres i den enkelte kommune. For egen del opplever jeg et meget godt samarbeid med grunnskolesjefen, som jeg oppfatter som åpen og lyttende, sier Strande.

- Har du konkret hatt problemsaker du har følt du måtte ta opp?

- Ja, inniblant så har vi jo det. Da blir det tatt på alvor, og vi klarer å løse ting før det blir et større problem. Det er i alle fall min opplevelse, sier Strande som tidligere også har vært rektor på Bøverbru skole.

- Jeg kort og godt skvatt litt, da jeg leste om denne undersøkelsen, legger han til.

Ikke fulgt opp

Assisterende generalsekretær i Norsk Presseforbund, Arne Jensen, er bekymret for at utviklingen ser ut til å gå i gal, snarere enn riktig, retning.

- Alle de fine ordene vi har hørt fra politikerne og regjeringen, om åpenhet for varslere, ytringsfrihet for ansatte og frimodige diskusjoner, klinger ganske hult. Jeg tror rett og slett ikke arbeidet med å skape en åpenhetskultur er fulgt opp i praksis, sier Jensen.

Professor Jorunn Møller ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo, har selv gjennomført to spørreundersøkelser, i 2001 og 2005, som har omfattet spørsmål om skolelederes «ytringsfrihet». Resultatene er i tråd med Utdanningsforbundets nye spørreundersøkelse.

- Skolen skal også være et demokratiprosjekt. Hvis vi har folk i skolen som ikke bruker sine demokratiske rettigheter, er det et spørsmål hvorvidt de kan være forbilder for barna som går i skolen, påpeker Møller.

Artikkeltags