Det sier kampanjelederen i Norge, Mimmi Engh.
Debatten har rast på oa.no etter at lederen i Gjøvik hundeklubb uttrykte skepsis i forbindelse med den ferske kampanjen «Den gule hund». Leder Hege Meiler Kvernvolden fryktet at kampanjen kom til å bli nok en hvilepute for hundeeiere som ikke trener hundene sine. Lederen for kampanjen i Norge, Mimmi Engh, leste artikkelen og påpeker at det aldri har vært meningen «den gule hund» skal være en hvilepute.
- Bakgrunn: Advarer mot gule hunder
– Jeg synes det er litt trist om noen tror det kan bli en hvilepute, da jeg opplever at de aller fleste er opptatt av å trene hunden sin slik at den kan bli en god samfunnsborger og ha det godt, sier kampanjelederen.
Gul sløyfe
Kampanjen startet i Sverige på forsommeren. Den har allerede spredd seg til 17 land, og også her hjemme i Norge begynner kampanjen å få flere og flere tilhengere. I all hovedsak har kampanjen spredt seg på Facebook, og den har spredt seg fort.
Formålet med kampanjen er å hjelpe hunder. Da fortrinnsvis hunder som av ulike årsaker kan ha behov for litt per plass. I slike tilfeller kan hundeeier feste ei gul sløyfe eller en gul rosett i båndet på hunden for å signalisere at hunden trenger litt mer rom enn andre hunder.
– Det kan være mange grunner til at den ikke skal hilse på andre hunder eller mennesker. Hunder kan ha smittsom kennelhoste, ha løpetid, nettopp ha hatt operasjon, være omplassert eller blitt angrepet av en hund tidligere, forklarer Mimmi Engh, som påpeker at det gule båndet ikke er der for å hjelpe hundeeier, men hunden.
Må trene
Mimmi Engh er like opptatt av at hundeeiere skal trene hundene sine som lederen for hundeklubben.
– Alle hundeeiere plikter å ta hensyn til hunden sin og trene den slik at den kan fungere godt i samfunnet, en gul markering kan hjelpe til i treningen av dette, sier Engh.
Hun påpeker at den gule sløyfa ikke skal være ei hvilepute.
– Den kan brukes for en periode i hundens liv, inntil den er blitt frisk eller er trenet opp, sier Engh.
Hun mener at om en hund er blitt angrepet av en annen hund vil det ta tid for hunden å bearbeide og trene seg opp på å omgås hunder uten å reagere igjen. I slike perioder mener hun at ei gul sløyfe kan være til hjelp for hunden.
Ingen erstatning for vester
Mimmi Engh påpeker at det ikke er meningen at førerhunder, terapihunder, redningshunder og liknende skal komme i konflikt med de gule sløyfene som benyttes av private hundeeiere.
– Jeg håper snarere tvert imot at den gule sløyfa kan være med på å bevisstgjøre at folk ikke skal gå bort til hunder uten at de har fått tillatelse først, særlig ikke hunder som er i arbeid, sier kampanjelederen.
Hun presiserer at det ikke er en kampanje rettet mot aggressive hunder.
Engh påpeker også at det er snakk om å gi hunden litt ekstra plass, men ikke ty til så drastiske tiltak som å gå over på fortauet på andre siden av veien.
– Kanskje man kan gå i en liten bue forbi, sier hun.
Leserne debatterte
Da Hege Meiler Kvernvolden uttrykte sin skepsis var det mange som kommenterte på oa.no. Her er et knippe av kommentarene som leserne skrev inn sist:
Kenneth Woldheim skriver:
«Det blir helt feil signal ifra et menneske å gi til en hund. Trenger hunden rehabilitering så skal det skje på plasser som egner seg til det. Når en hund skal ut på tur blandet folk så skal den allerede være trygg nok på seg selv til å gå forbi deg. På hvilken måte skal det hjelpe en hund som er skeptisk på folk hvis du viker bort i fra den? Jeg har så langt kun møtt 2 hunder som ikke har vært trygg på meg og møtt meg på en positiv måte. Hadde jeg fått 1 time eller 2 sammen med dem er jeg sikker på at dem hadde ligget og kost seg i fanget mitt. Det er du som er eieren, du som skal kontrollere situasjonen, ikke hunden! Men desverre har vi et større antall hundeeiere som aldri skulle ha eid et dyr i det hele tatt?»
Tiina Jor mener kampanjen er positiv:
«Dette er en flott kampanje. Hvor mange ganger hører man ikke folk klage over at andre slipper hundene sine bort for å hilse, når man for eksempel trener på passering? Eller har du en hund under rehabilitering etter skade, så gir dene sløyfen et klart signal til omgivelsene om at hunden din trenger ro. At man skal bruke avstand når man trener hunder som har problemer av forskjellige slag vet jo alle som jobber med hund, man skal jo aldri tvinge en hund opp i en situasjon den ikke takler. Så jeg har vanskelig for å se hvordan noe som kommuniserer at man trenger denne avstanden, kan være negativt.»
Ann-Karin Bredesen har også god erfaring med å bruke gul sløyfe:
«Ja til "gul hund", jeg ønsker veldig gjerne å få gå i fred med mine hunder på 9 år og 8 mnd, uten å bli forstyrret under trening! (Det å få spørsmål om å få klappe osv, blir et forstyrrende element, og hunden mister fokus da jeg retter min oppmerksomhet til de som spør)! Ønsker jeg den forstyrrelsen, så går jeg uten gult merke! Men det er absolutt viktig at folk veit hva det betyr og at det blir markedsført på riktig og en god måte, da spesielt for alle de som ikke har hund selv som gjerne i mange tilfeller er likegyldig for hunder og regler!»
Lene Hellenæs er derimot ikke overbevist:
«Blir for dumt, jeg har hund og går på lydighetskurs. Det er vi som eier hunden som har ansvaret for å lære den opp.»