Regjeringen legger 600 millioner til forskning i budsjettet

Shaavangen Jeyathvan (t.v.), Mathias Enger Storvik, David Hove og Kim Larsen fra Kjeller skole var interesserte da forskningsinstitusjonene på Kjeller inntok Strømmen storsenter i september. Kanskje kommer regjeringens nye forskningsmidler nettopp dem til gode?

Shaavangen Jeyathvan (t.v.), Mathias Enger Storvik, David Hove og Kim Larsen fra Kjeller skole var interesserte da forskningsinstitusjonene på Kjeller inntok Strømmen storsenter i september. Kanskje kommer regjeringens nye forskningsmidler nettopp dem til gode? Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Regjeringen vil minske forskningsgapet til våre naboland og legger 600 forskermillioner i budsjettposten. Det hevder TV 2.

Norge brukte i 2012 kun 1,65 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forskning, noe som ligger altfor langt under EUs forskningsmål på 3 prosent av BNP, mener Forskerforbundet.

– Målet er fortsatt ikke nådd, verken i næringslivet eller i det offentlige. Vi foreslår derfor å øke det offentliges bidrag. Bare slik kan vi nå EUs mål, sier fagforbundets leder Petter Aaslestad til NTB.

– Forpliktende

Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning legges fram i forbindelse med statsbudsjettet onsdag denne uken. Da vil regjeringen etter det TV 2 erfarer også foreslå 600 millioner kroner mer til forskning, eller 500 nye forskere i løpet av en fireårsperiode.

– Vi må tenke langsiktig, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Han sier til kanalen at regjeringen vil legge fram en forpliktende utdanningsplan slik at det blir utdannet flere forskere.

– Næringslivet henger etter

Målet er at det offentlige skal finansiere forskning tilsvarende 1 prosent av BNP, mens næringslivet skal stå for 2 prosent. Ingen av dem har foreløpig nådd sine mål. Forskerforbundet mener det offentlige må ta en større del av investeringene. Dersom det offentliges bidrag økes til 1,5 prosent av BNP, vil dette få positive ringvirkninger også for næringslivet, ifølge fagforeningen.

– For å stimulere næringslivet må man styrke det offentlige først. Det vil være en drahjelp for næringslivet. Det er viktig fordi forskning blant annet bidrar til økt verdiskapning, sier Aaslestad.

Samtidig må næringslivets tilskuddsordninger videreføres og forbedres, og det må bli et tettere samarbeid mellom forskningssamfunnet og næringslivet, ifølge Aaslestad.

NHO positive

Regjeringens langtidsplan skal sikre at Norge får den kunnskapen det er behov for i framtiden, og at denne også svarer til næringslivets behov.

Blant virkemidlene som NHO - i likhet med Forskerforbundet - mener bør styrkes, er kutt i formuesskatten, økte insentiver gjennom skattefradrag i Skattefunn-ordningen og utvikling av Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA).

– Vi har som mål at næringslivets utførte forskning og utvikling skal utgjøre 2 prosent av BNP innen 2030. Den offentlige innsatsen må økes og innrettes slik at dette oppfylles. En slik innsats vil høyst sannsynlig utgjøre mer enn 1 prosent av BNP, sier seniorrådgiver for forskningspolitiske spørsmål i NHO, Tore Li, til NTB. (ANB-NTB)

Artikkeltags